Den første boka jeg leste av Anthony Doerr var Alt lyset vi ikke ser , boka han fikk Pultizer-prisen for. Jeg var temmelig betatt av den boka og jeg må si at jeg hadde store forventninger til Den beste av alle verdener.
Romanen er delt opp i tre tidsepoker, en del handler om Anna og Omeir under beleiringen av Konstantinopel i 1453, en del er satt til vår tid som handler om tenåringen Seymour og krigsveteranen Zeno og den tredje delen om Konstance på fjorten år som befinner seg på et interstellarisk skip noen tiår fram i tid. Det er den fiktive fortellingen av Antonius Diogenes (også fiktiv person og ikke filosofen) Kokoland i skyene som knytter de tre tidsepokene sammen.
Vi møter først Anna som bor sammen med søsteren i et hus der de broderer klær til de geistlige. Anna er en kløne på det området, men hun har en veldig sterk kunnskapshunger slik at hun lærer seg gammel-gresk. Når hun kommer over en liten bok med teksten fra Kokoland så gjemmer hun den som er viktig skatt. Omeir er født med hareskår og bor sammen med sin mor og bestefar i villmarken. Barn som ble født med hareskår ble sett på som demonbesatte og skulle settes ut i skogen, men bestefaren maktet det ikke, derfor bosatte de seg langt vekk fra folk. Omeir har to krafitge okser og sammen med dem blir han tatt med i sultanens krigstog mot Konstantinopel. Han har et eget lag med dyrene, men det er et hardt liv.
I tiden som omhandler vår tid møter vi først Zeno og hans far. De flytter til Idaho der faren får en jobb, faren får seg en kjæreste og de flytter inn hos henne. Da andre verdenskrig begynner og USA kommer med i krigen, melder faren seg til tjeneste, men han dør etter kort tid. Zeno blir boende hos farens kjæreste Mrs Boydstun. Han blir sendt til Korea under koreakrigen og der blir han tatt til fange. I leiren treffer han Rex som lærer ham gammel-gresk. De lider forferdelig og Rex rømmer. Zeno blir igjen i leiren, men til slutt blir de befridd og kommer tilbake til USA. Zeno begynner å oversette fortellingen Kokoland i skyene. Vi møter også Seymour som bor sammen med moren Bunny. Seymour er oversensitiv for lyder og han vil helst være alene. Han finner en ugle som kan kaller Trofastvenn, men når utbyggere raserer skogsområdet ved huset deres forsvinner Trofastvenn og Seymour blir besatt av hevn på grunn av dette.
I tidsepoken som ligger fram i tid møter vi Konstance som bor i romskipet Argos sammen med foreldrene og 49 andre barn og voksne. De er på vei mot en ny planet og de vet at de ikke vil komme fram før det har gått flere generasjoner. Konstance går på skole, får oppleve biblioteket med all kunnskap i verden. Faren dyrker grønnsaker og moren syr og reparerer draktene de går med. Det kommer en sykdom inn i skipet, noe som egentlig skulle være umulig, men flere dør og faren til Konstance får henne inn i et sikkert hvelv med nok mat til flere år. Hun blir låst inne og må holde seg der til sykdomsfaren er over. Hun bruker biblioteket og finner fram til fortellingen Kokoland i skyene. Konstance er en smart jente og hun begynner å undre seg over hendelsene hun har blitt vitne til. Er de virkelig på vei ut i verdensrommet eller…?
Dette er en roman med mange personer, men det er relativt greit å holde dem fra hverandre fordi kapitlene er tydelig adskilt. Boka er på tett oppunder 700 sider og jeg må innrømme at det var en stund midt i jeg lurte på om jeg virkelig skulle gidde å lese den ferdig. Heldigvis kom jeg meg over den kneika og leste boka ferdig. Når jeg tenker etter, var den verdt innsatsen. Det er en fasinerende måte å skrive på med fortellinger knyttet til de ulike tidsepokene og de av oss som har lest Maja Lunde sine bøker er godt kjent med metoden. Den svakeste delen synes jeg er fortellingen av Konstance og fremtidsvisjonen. I det hele tatt kommer vi ikke så tett inn på personene, men det er en lettlest roman. Doerr skriver bra og han sier han har skrevet boka som en hyllest til alle bibliotekarer både de som var, er og skal komme. Med den begrunnelsen er det jo umulig å ikke anbefale boka!
Bentebing's Weblog 