Etter en sterk anbefaling har jeg lest Bernadine Evaristo: Jente, Kvinne, Annet. Evaristo fikk Bookerprisen for denne boken i 2019 (sammen med Margareth Atwood: Gileads døtre). Jente, Kvinne, Annet er en fasinerende roman. Historien er satt sammen av tolv fortellinger om tolv kvinner som har en viss forbindelse med hverandre. De er mødre og døtre, bestemødre og barnebarn, venninner og kjærester. Fortellingene glir fra den ene til den andre og vi blir kjent med deres historie. Det er enten oppvekst, vennskap eller kjæresteskap som bringer fortellingen framover og den knytter første og siste kapittel sammen på en flott måte. I hvert kapittel/avdeling får vi presentert tre kvinner og vi begynner med Amma, som har regissert et teaterstykke som skal framføres på en stor teaterscene i London. Vi møter Yazz, datteren hennes og vi møter Dominique, venninne og samarbeidspartneren til Amma. De neste kapittlene presenterer tre andre kvinner og slik fortsetter det til vi har fått et innblikk i alle tolv sitt liv og der de er akkurat nå. Det siste kapitlet handler om premierefesten for Ammas teaterstykke og det føyer alle de tolv bitene sammen på en interessant og fin måte.
Evaristo har laget noen flotte karakterer som det er interessant å følge. Hun skriver om alle aldre og flere kjønnsidentiiteter. Dette er gjort på en fin måte slik at kjønnsidentitet ikke er det altoverskyggende temaet, men heller relasjonene mellom kvinnene og hvorfor de ender opp med å befinne seg på samme sted til slutt. Romanen er interessant og språket er levende og godt. Jeg leste boka i små porsjoner og det tror jeg var lurt for presentasjonene av de tolv kvinnene er temmelig overveldende. Boka har en veldig energi og jeg likte godt portrettene forfatteren skaper av de tolv. Anbefales! Boka er utgitt av Gyldendal, jeg lånte den på biblioteket. Les også samtalen Nordhordland Litterære Selskap hadde om boka i august 2022.
Bentebing's Weblog 