Leksjoner i god kjemi er debutboka til Bonnie Garmus og hvilken frydefull debut! Elisabeth Zott drømmer om å forske, bli tatt på alvor som forsker i kjemi og fordype seg i de virkelig vanskelig og dyptpløyende temaene. Det er ikke enkelt for vi er i USA, California på 1960-tallet og de som teller på forskningsfronten er menn, bare menn. Kvinnene som befinner seg på instituttene er i beste fall assistenter eller sekretærer, mest sannsynlig. Elisabeth Zott er i midlertid av et helt annet kaliber, hun vil ta en doktorgrad, hun vil forske og hun vil ikke bry seg om reglene som vil stanse henne. Det er en tid hvor seksuell trakasering ikke blir anmeldt og om den blir det er det alltid den kvinnelige part som får skylden. Kanskje ikke i lovens forstand, men i hvert fall i det praktiske liv. Elisabeth blir voldtatt av sjefen sin, hun sier i fra, hun må slutte. Hun har en master i kjemi og det gjør at hun får jobb på et forskningsinstitutt som en del av et team. Hun er svært intelligent, analytisk og har en stor arbeidskapasitet. Instituttet får en stor donasjon på grunn av en artikkel som E. Zott skrev og som skal brukes til forskning på abiogenese. Denne tildelingen blir aldri kjent for Elisabeth for ledelsen ved instituttet finner andre områder å bruke pengene på. Instituttet har en svært anerkjent forsker blant sine ansatte Calvin Evans, med eget laboratorium og alt utstyr han trenger. Elisabeth som har det adskillig trangere, sniker seg inn på laboratoriet hans og «tar med seg» noen kolber hun trenger. Dette forårsaker en god del oppstyr, men de to møtes og selv om de bare skal snakke fag, så faller de for hverandre. De bor sammen, men Elisabeth vil ikke gifte seg for da vil hennes forskning og arbeid «forsvinne» ved at hun blir mrs Evans. Calvin dør og Elisabeth oppdager at hun er gravid. Hun får sparken fra jobben for ugifte mødre på denne tiden hadde ingenting på en forskningsanstalt å gjøre. Hun blir imidlertid oppsøkt av sine team-medlemmer for ingen er så god til å analysere resultater fra ekseperimenter som henne. Hun skaffer seg på den måten en liten inntekt. Etter at barnet er født får hun komme tilbake til instituttet som assistent, men det er lite tilfredstillende. Barnet Madeleine er svært intelligent og Elisabeth trikser med fødselsåret hennes og får henne inn på førskolen ett år for tidlig. Her møter både Madeleine og moren nye utfordringer, men her treffer hun også Walter Pine som produserer ettermiddags-TV på jakt etter et nytt program. Hun blir TV-kokk, men en veldig spesiell TV-kokk som bruker kjemiske formler for hvordan man lager mat og saboterer alle forsøk på koselig pludre-TV. Folk er fjetret, programmet blir veldig populært og gjennom sine leksjoner gir hun håp til mange kvinner som har gjemt og glemt talentene sine.
Dette er feelgood, men romanen gir også et innblikk i holdninger til kvinner i arbeidslivet på 1950-60 tallet. Boka setter et skarpt søkelys på kjønnsdiskriminering og hvordan vi betrakter de som faller litt uten for rammen, den gang og sikkert også nå. Det oppstår noen herlige scener og replikkvekslingen er noen ganger virkelig knall god. Det er mye å smile av her, men jeg kjente også forargelsen koke i meg innimellom. Jeg vil anbefale boka om du trenger en opptur, for det er den virkelig. Boka er utgitt av Cappelen Damm, jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 