Jeg leste først en anmeldelse av denne boken i Morgenbladet, den var panegyrisk! Så tenkte jeg at det er lenge siden Kerstin Ekman har kommet med en ny bok og når hovedpersonen er en mann på 70 år, ja, da kan det bli virkelig interessant, for hvor ofte finner man en eldre hovedperson? Løpe ulv handler altså om Ulf Norrstig som skal feire 70-årsdagen sin første nyttårsdag med stort selskap og alt som følger med. Han er pensjonert skogvokter og har i mange år hatt vervet som formann i jaktlaget. Han er gift med Inga, de har holdt sammen i nesten femti år, hun har vært lærer. Ulf har en gammel campingvogn i skogen og dit drar han med hunden Zenta for å få en pause fra alt styret med feiringen. Han sitter og ser utover landskapet, plutselig ser han en stor ulv. Han beundrer den store, sterke, lettbeinte ulven. Ulf tenker på hvordan den tar seg fram i skogen, hvordan den jakter. De får blikkontakt og noe forandrer seg for alltid i Ulf. Dette møtet setter seg i ham og lysten på å jakte blir borte. I det hele tatt blir arbeidet hans som skogvokter, dyrene han har drept og det han har stått for i samfunnet satt under lupen og han føler at han har vært blant dem som har utnyttet naturens ressurser heller enn å ha forvaltet dem. Han leser igjen sitt utslitte eksemplar av Turgenjev sin bok: En jegers dagbok og finner en samklang i det han skriver. Det er tid for jakt igjen og Ulf føler at en av de yngre jegerne, ønsker å overta etter ham, men Ronny er glad i å skyte for å skyte og Ulf er ikke helt trygg på at han er rette mannen. Ulf har angina og sammen med møtet med ulven som han kaller Høgbein er han ikke lenger så motivert for å fortsette. Han prøver å få en av de roligere karene til å overta, men det blir likevel Ronny som blir ny leder for jaktlaget. En av bøndene får hele saueflokken sin drept av bjørn og det er Ulf de ringer til. Han gjør det som må gjøres, men dette blir ikke sett på med blide øyne av Ronny og hans støttespillere. Det er mange skjebner i det vesle lokalsamfunnet og vi møter noen av dem. Disse møtene får Ulf til å handle og ikke alltid etter lovens bokstav.
Ekman er en forfatter som beskriver landskap og natur på en fortreffelig måte. Hun fanger inn miljøet og lager stemninger mellom folk og i naturen slik at de står levende for meg. Denne boka er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, helt fortjent etter min mening. En nytelse å lese. Det er Aschehoug som har utgitt boka, jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 