Det er en fryd når Jakob Martin Strid kommer med en ny bok. Denne gangen skal den lille blå elefanten Mimbo Jimbo lage et kunstverk. Han forbereder seg og henter fram det han skal bruke før han setter i gang. Han legger ut lerret, han heller utover farger, han spruter og tramper omkring på lerretet. Det blir mange farger, men ennå er han ikke fornøyd. Det må en jeep til, men selv den får ikke fram det han vil si. Han ruller Mumbo Jumbo over maleriet, tennisballer blir klæsjet på og en kanon med maling, fortsatt ikke det rette uttrykket. Hvorfor er det så vanskelig… men heldigvis skjer det uventede ting.
Det er farger, streker, søl og skvetting. Det kunne blitt et kaotisk bilde av barnlig fargeglede, men det blir det ikke for Strid tar elefantens ide og tanke om hva bildet skal uttrykke på dypeste alvor midt i halloien. Jeg fikk noen nydelig assosiasjoner til Jackson Pollock. Jeg er sikker på at denne boken er et godt utgangspunkt for å snakke om kunst, om å uttrykke seg i farger og andre kjekke observasjoner man kan gjøre gjennom boken. Kan jeg noe annet enn å anbefale denne? Nei! Jeg fikk den som leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke. Tine har laget en fin omtale av boken.
Bentebing's Weblog 