Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Forfatteren Valérie Perrin ble «verdenskjent» i 2022 da romanen «Å vanne blomster om kvelden» kom ut. Romanen fikk panegyriske omtaler og terningkast i fleng. Personlig lurte jeg på hva som var greia med den boka, helt ok, men ikke noe å ta av for. Jeg «tar ikke av» når det gjelder årets bok heller, men jeg trivdes med å lese den. Boka er på nesten 600 sider, men de var lette å lese og forfatteren klarte å holde på interessen min gjennom hele boka. De tre er Adrien, Etienne og Nina som møtes første gang når de skal begynne i femte klasse. De er ti år, alle har etternavn som begynner på B, de skal gå i samme klasse. De får en klasseforstander som er beryktet for å finne seg et offer blant elevene som blir systematisk mobbet og trakasert gjennom resten av skoletiden. De tre lover å være venner resten av livet. Så snart de er store nok skal de flytte til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. Andrien bor sammen med moren sin, han er resultat av et sidesprang hans far hadde, men faren kommer og besøker dem med ujevne mellomrom. Etienne er sønn nummer to i en svært rik og vellykket familie. Han føler at han er en skuffelse for sin far, men moren elsker ham over alt, han har en storebror som får til alt og en lillesøster som alltid holder øye med ham. Nina bor sammen med bestefaren. Moren hennes har forlatt dem, faren til Nina er det «ingen» som vet hvem er. Nina har et nært forhold til bestefaren, men hun føler seg forlatt av moren, er det fordi hun er umulig å elske? Vi følger tett inn på de tre og får et innblikk i hver enkelt sitt liv, hva de strever med, hva som utfordrer dem, men midt i alt står vennskapet som nesten overgår alle andre forbindelser.

Vi møter de tre i perioden 1986 til 2017, det er nesten tre tiår og mye forandrer seg på den tiden. I 2017 blir det funnet et bilvrak i en innsjø der de pleide å bade. I bilen ligger levningene av en av kjærestene til Etienne. Hun forsvant for lenge siden, hvem har lagt henne der? Er det Etienne? Eller en annen? Etienne insisterer på at han er uskyldig, selv om han ikke husker noe særlig fra den kvelden.

Denne romanen er på ingen måte et kriminaldrama, men det gir leseren noe å spekulere på og slutten sier noe om hvor provoserende tette vennskap kan virke på dem som står utenfor. Lyst til å lese en underholdende roman? Hvorfor ikke denne?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: