Forsiden på denne romanen ga meg en følelse av «feelgood» på sitt søteste, men der tok jeg feil! Romanen til Jodi Picoult er virkelig en tankevekker for oss som tror at rasediskriminering ikke er et samfunnsproblem. Romanen handler om Ruth som er sykepleier på sykehusets fødeavdeling i USA. Moren hennes var hushjelp hos en velstående hvit familie og de så nok på seg selv som en «fargeblind» familie. Ruth er svært lys i huden, mens søsteren er mørk. Ruth er ambisiøs og vil gå på en god skole og studere, søsteren har helt andre interesser. Ruth klarer ved hardt arbeid å få stipend til å gå både på en god skole og ta utdanning ved et godt universitet. Hun gifter seg og får sønnen Edison. Mannen hennes dør i Afgahnistan og hun blir alene med sønnen. Vi møter henne når hun har arbeidet på sykehuset i tjue år. Sønnen går på videregående skole med flest hvite elever og skal videre på et college med en høy status. Hun kommer på vakt og skal sjekke et nyfødt barn slik hun er vant til å gjøre. I dette rommet er Turk og Brit som nettopp har fått en sønn. Turk og Brit tilhører White Power, de hater fargede og blir provosert ved at de har fått en farget sykepleier inn på rommet. De tilkaller Ruth sin overordnede og forlanger at hun ikke skal ha noe med barnet å gjøre. Ruth blir sint, men må bøye seg for denne bestemmelsen. I følge sykehuset skal det ikke være forskjell på de ansatte, men når pasienter eller pårørende har noen krav skal de imøtekommes så langt det er mulig. Vi får møte Turk som forteller at han første møte med en farget var da broren ble drept av en. Dette skapte et veldig hat i ham og han drev over mot personer og miljø som hadde samme innstilling som han. I dette miljøet fant han Brit og hennes far som var en leder. Noen dager seiner på sykehuset skal barnet omskjæres. Det er forrykende travelt og de mangler personale på avdelingen. Ruth har hatt en dobbelvakt, men blir bedt om å være inne på rommet til barna som har blitt omskjært sammen med en annen sykepleier. Hun ser at barnet til Turk også er der, men tenker ikke på at det er noe problem siden den andre pleieren også er der. Den andre pleieren blir tilkalt og Ruth er alene med barnet. Hun ser at det har problemer med pusten, men hun skal jo ikke røre barnet, hva gjør hun? Det kommer andre til, barnet må få hjertekompresjon, men det hjelper ikke og barnet dør. Turk og konen blir fra seg av sorg og forlanger at noen blir tatt til ansvar for dette. Sykehuset sier det er Ruth som er den ansvarlige. Hun blir anklaget for mord. Hun får oppnevnt en forsvarer Kennedy McQuarrie, en hvit kvinne som brenner for et rettferdig rettssystem. Kennedy tror også at hun er «fargeblind», men oppdager etter en handletur med Ruth at hennes verden og Ruths verden er svært så forskjellige. Jeg skal ikke spoile noe her, men mot slutten er det noen overraskelser…
Det er en tankevekkende roman på mange måter. Det handler om rasisme, rettighetene til en arbeider, det økonomiske systemet i USA, hvit makt og hva som fører til disse sterke reaksjonene mellom grupperinger. Boka er lett å lese, litt langtekkelig, men jeg ble sittende med en følelse av at også jeg bør granske mine tanker og holdninger i disse spørsmålene.
Bentebing's Weblog 