Høst er første bok i en kvartett skrevet av Ali Smith. Den kom ut på norsk i 2018 og er på mange måter en fragmentarisk fortelling om Elisabeth (født i 1984) og Daniel Gluck (levd i over hundre år). Tiden er 2016, året da engelskmennen stemte over Brexit og halve landet vant og halve landet tapte. Da Elisabeth var barn fikk hun Daniel til nabo og han var ofte barnevakt for henne. De gikk på turer sammen og han stilte henne spørsmål, fikk henne til å undre seg og spurte stadig «Hva leser du?» Han viste henne bilder av popkunstneren Pauline Boty, en kunstner hun senere fordypet seg i mens hun studerte kunsthistorie. Første gang vi møter henne bor hun hjemme hos moren en periode. Hun prøver å skaffe seg et pass, det er ikke enkelt, for man skal jo passe inn i et skjema. Hun prøver å få en legetime, det er heller ikke enkelt for hvis man ikke har legitimasjon, hvem er man da? Daniel har flyttet inn på et omsorgs og aldershjem og Elisabeth besøker ham, leser for ham og sitter ved sengen hans flere ganger i uken. Vi får tilbakeblikk av Elisabeths barndom med Daniel som venn og «barnepasser». Vi får et innblikk i samtalene deres og hvordan de skapte interesse og retning for Elisabeth. Daniel sover mye, men Elisabeth kommer, sitter ved sengen, leser høyt eller stille og er tilstede. Hun får beskjed om at han er våken og når hun kommer stiller han det samme spørsmålet som alltid: Hva leser du?
Hva handler denne boken om? Vennskap over generasjoner? Livet i et samfunn som skal ha alt inn i et skjema? Den grunnleggende splittelsen som Brexit ført med seg? Men også kunsten som en døråpner inn til en annen måte å se verden på og ikke minst kvinnelige kunstneres vilkår og da i særlig grad Pauline Boty som Smith gir mye plass og oppmerksomhet. Litteraturen som forklarer og eksemplifiserer hendelser som man ikke forstår akkurat her og nå. Man sitter ofte igjen med en masse spørsmål etter å ha lest Ali Smith sine bøker, men de er verdt det!
Bentebing's Weblog 