For nesten ei uke siden hadde jeg geburtsdag! Starten var i god stil, med deilig frokost, presang og gemalen sang nesten burtsdagssangen!!! Vel og vakkert på jobb begynte ting å skje – ting som ikke skal skje på en geburtsdag, synes jeg. Først ble jeg minnet om mine plikter som revisor for NBF avd. Hordaland, hei og hopp med bilag, føringer og faksing. Så kommer en av de andre som jobber på anstalten styrtende inn og sier de skal legge den filialen vår! Noen i administrasjonen har hatt det såååå travelt at det ble ikke tid til å informere biblioteksjefen! Ringing, snakking, fortvila ansatt og burtsdag med bismak.
Men det er mange som leser avisen! Folket det gjelder setter i gang underskriftskampanje, ringer sine politikere og tidlig i kveld ringer en av de travle og kan fortelle at filialen skal bestå. Og jeg tenker – bestå til når da? Bestå til neste gang man skal finne dekning på et skrantende budsjett? Til neste gang utlånet tar en dip, til neste gang vi skal ansette en ny? Hvis man ikke bryr seg om at folk skal ha et bibliotektilbud i sitt nærområde, eller hvis man ikke bryr seg om at folk skal få hente så mange bøker de vil ut av biblioteket sitt – ja, da er det antakelig en grei sak å legge ned et nærbibliotek. Jeg er ikke tilhenger av å opprettholde filialer for enhver pris, men da må det være ressultat av en prosess og ikke et akutt sparetiltak. Da må det opprettes et annet tilbud som kan kompensere for det nærområdet mister. Jeg er klar over at man her kan sette spørsmålstegn ved min «realitets oppfatning», men inntil videre synes jeg standpunktet om å la folk være med på en prosess omkring struktur, er helt på sin plass.
Bentebing's Weblog 