Bentebing's Weblog

I går åpnet golfbanen her på heimstaden. Ny sesong og alle som er virkelig hekta dro ut med køller, bager, vogn, pegger, baller, vann, mat, scorekort, penn…. og, og. Nå er ikke jeg SÅ hekta, så derfor dro jeg ut en tur i ettermiddag. Noen har «lånt» puttern min! Det forklarer hvorfor jeg bare kom hjem med to bittesmå poeng etter ni strevsomme hull. Jeg avsluttet med en nydelig put på det niende hullet (om jeg selv skal si det) – og jeg tipper at de som stod og ventet på teen moret seg over gledeshylet da ballen rullet elegant ned i hullet. Golf er en type virksomhet som er helt stjerne når hodet er fullt av stresstanker, du må ganske enkelt konsentrere deg om å slå ballen i riktig retning og da er det ikke plass til så mye annet. Så i løpet av et par timer har jeg ikke tenkt på bibliotekmeldinga, ikke tenkt på bøkene jeg burde ha lest, ikke ofret en tanke på foredraget om lesestimulering, ikke tenkt på brosjyren som skal lages til Ord & Bilde seminaret i september og slett ikke tenkt på når jeg skal få ryddet skikkelig på arbeidsrommet mitt. Jeg har heller ikke tenkt på Ønskebok, ikke på jobben, hva vi skal ha til middag og langt i fra på de nye nettsidene til Nordhordlandsbiblioteka. Mine eneste tanker disse timene har vært: hvilken kølle skal jeg bruke her? Funker rescue kølla her og? Hvor mange slag var jeg kommet til, tro? Hvor mange Mulligans kan man ha på ett hull? – dette har vært mer enn nok til å fylle hodet denne ettermidagen, og denne pausen har vært vidunderlig!