Posted in tur

Søndagsrapporten

Søndagen var uten en plan, bortsett fra å gå en tur, lage middag, spise farsdagskake og ellers ta livet med ro. Turen ble lagt til Meland Golf- og Naturpark som ligger ca ti, tolv minutters kjøring fra vårt hus. Vi tok med oss en golfkølle hver, ball og jeg tok vannflaske og kamera i hendene. Været var grått, men uten regn og på Vestlandet regnes dette som helt greit vær. Det var omtrent ingen andre enn oss på banen denne dagen, så da var det bare å sette igang.

Spillet er i gang!

Vi startet på hull 10 – siden vi ikke skulle gå hele banen rundt. Jeg fant veldig fort ut at å spille med kamera på ryggen var helt bortinatta dumt, men husbonden benyttet anledningen og tok et bilde for å dokumentere aktiviteten. Jeg oppdaget fort at det krevde en voldsom logistikk for å få med seg vannflaske, kølle, ball og kamera etter hvert utslag. Det ble mye hådntering av ting, noe som førte til en del høylydte sukk fra husbonden. Spillet var heller rustent, men jeg kom meg til greenen. Husbonden derimot hadde en strålende dag, ballen suste av sted og landet der han hadde tenkt. Jeg klarte raskt å spille bort ballen, så da fikk man se på andre ting. Interessant soppInteressant sopp, for eksempel! Denne så jeg midt på hull fem, ja der var det andre ting å se på og:

bildet er tatt av Jørn

Og hvis ekornet ikke vil bli beglodd lenger kan man alltid se på at husbonden slår det ene energiske slaget etter hverandre eller små byggverk og nydelige speilinger i vannet. Uten ball er det ikke så gøy å gå på golfbanen, kaldt ble det og – og ikke minst ble jeg sulten! Vi kjørte innom Holmeknappen på veien hjem og så på utstilling og det nydelige sjøbumiljøet som ligger der.Vi så på utstillingen med høylydt knurrende mager og når vi kom ut så vi denne lekkerbiskenen vandre forbi…Det ble ikke høne til middag – bare så det er sagt….

Posted in Domestics

Søndagstur

Det hender at husbonden er innom bloggen og tar et sveip. Sist han gjorde det, bemerket han at det var lite bilder her – og det har han jo rett i! Så hermed skal jeg bestrebe meg på å ha med litt flere bilder, der det passer slik – altså! Det må ikke bli noe stress dette med bilder, for sant å si har jeg stressa litt denne uka med å finne ut hva jeg skulle skrive om! Jeg kan da ikke allerede nå å misse på å gjennomføre mitt forsett om å blogge minst en gang pr. uke. Så dette «kravet» om litt mer billedlegging kom egentlig som en grei utvei! Søndagsturen i dag gikk til Meland Golf- og naturpark på Fløksand i Meland  kommune, ikke langt hjemmefra, men et flott område som har hatt gårdsdrift fra 1700-tallet og fram til ca 1980.

Hull 18 med Fløksand gård i bakgrunnen

Vi begynte turen fra hull 18 denne gangen, sånn for forandringens skyld! Og selvsagt en annen viktig grunn: når banen er i drift er det med livet som innsats man prøver å gå mot slagretningen! – sånt gjør man bare ikke!

Hele området rundt gårdshusene bærer preg av at dette har vært en stor og staselig gård med alléer, murer og sjeldne trær. Ja, stor i forhold til de andre gårdene i området, får vi vel si…

Hull 13 med utsikt til Bergen

Nå er gården gjort om til golfbane og selv de mest innbitte motstanderne går gjerne tur her og nyter tilgjengeligheten, tja kanskje ikke så mye midt i golfsesongen, men den er jo rellativt kort selv her på vestlandet. Dvs. det var en ute med bag og køller idag og – holdt vel ikke ut lenger… det var lite snø og vannhindrene var av det sympatiske slaget, slik som her:

Hull 11 med overflate med sprett i!

Noe særlig varme var det ikke, så dagens belønning ble inntatt i heimen – og når en av gutta dukker opp for å nyte fastelavensbolle med mor og far, da har vi hatt en nydelig søndag!

H spiser fastelavensbolle. Bildet er tatt av JK
Posted in golf

Golfsesongen har begynt!

I går åpnet golfbanen her på heimstaden. Ny sesong og alle som er virkelig hekta dro ut med køller, bager, vogn, pegger, baller, vann, mat, scorekort, penn…. og, og. Nå er ikke jeg SÅ hekta, så derfor dro jeg ut en tur i ettermiddag. Noen har «lånt» puttern min! Det forklarer hvorfor jeg bare kom hjem med to bittesmå poeng etter ni strevsomme hull. Jeg avsluttet med en nydelig put på det niende hullet (om jeg selv skal si det) – og jeg tipper at de som stod og ventet på teen moret seg over gledeshylet da ballen rullet elegant ned i hullet. Golf er en type virksomhet som er helt stjerne når hodet er fullt av stresstanker, du må ganske enkelt konsentrere deg om å slå ballen i riktig retning og da er det ikke plass til så mye annet. Så i løpet av et par timer har jeg ikke tenkt på bibliotekmeldinga, ikke tenkt på bøkene jeg burde ha lest, ikke ofret en tanke på foredraget om lesestimulering, ikke tenkt på brosjyren som skal lages til Ord & Bilde seminaret i september og slett ikke tenkt på når jeg skal få ryddet skikkelig på arbeidsrommet mitt. Jeg har heller ikke tenkt på Ønskebok, ikke på jobben, hva vi skal ha til middag og langt i fra på de nye nettsidene til Nordhordlandsbiblioteka. Mine eneste tanker disse timene har vært: hvilken kølle skal jeg bruke her? Funker rescue kølla her og? Hvor mange slag var jeg kommet til, tro? Hvor mange Mulligans kan man ha på ett hull? – dette har vært mer enn nok til å fylle hodet denne ettermidagen, og denne pausen har vært vidunderlig!