Hva betyr denne bombastiske overskriften? Jo, jeg har ryddet på arbeidsrommet mitt! Det er mulig at noen ikke til fulle skjønner hvilken bragd dette er, men har man ikke levd med hauger av papir, bøker og mer unevnelige ting rundt seg i flere måneder, så kan det ikke tas inn. Nå er flere plastposer fylt opp med boss, flere årganger av tidsskrift, som jeg etter mye kval har innsett at dette får jeg ikke lest – og dessuten har man jo biblioteket, hvis trangen ble for heftig. En kasse bøker er pakket ned og kataloger fra forna dar er kassert. Hvordan føles det? Nesten uvirkelig. Herlig at haugene er redusert til håndterlige høyder, jeg vet pr. nå hvor alt er og panikken som kan oppstå ved veldsom rydding har ikke meldt seg ennå.
Men – jeg skal vente litt med å gå i bossdunken med alle posene mine, i tilfelle jeg kommer på noe jeg absolutt ikke burde ha kastet. Kastet jeg bokmerket fra Beograd? Gjorde jeg det? Må sjekke…
Saken er at når jeg har avsluttet diverse verv, så vil jeg gjerne hive alle papirer og legge virksomheten bak meg. Når det så har gått en stund, kommer noen å spør etter den saken og den saken… Siden hjernen min har gått helt i teflon, husker jeg i beste fall saken ganske vagt, som oftest ikke i det hele tatt. Det er i disse tilfellene jeg gjerne skulle hatt et arkiv. Men du har rett Eli, det blir lett for mye som overlever en rydding.
LikerLiker
Høh! Mitt motto er : bedre å kaste for mye enn for lite! Om jeg har angret noen gang? Jo, men om hundre år er allting glemt!
LikerLiker