Bentebing's Weblog

Det er noen ganger mitt gamle bibliotekarhjerte nesten stanser opp når jeg sitter i utlånet og surrer med mitt. En dag jeg satt der og sjekket inn bøker hørte jeg en lærer si til elevene sine: «Skal du ikkje låne boka? Ok. Set han sånn nokenlunde på rett plass i hylla.» Det var sikkert godt ment, men etter flere perioder med utplasserte elever, folk på arbeidstrening og vårt vanlige publikum som åpenbart tror det er greit at bøkene står sånn litt her og der, så var det altså mitt stakkars hjerte som tok seg en pause. Jeg sa  ingenting, for det er vel grenser for hvor furisk selv en bibliotekar kan være? – men jeg føyk bort til hyllene etterpå for å sjekke tilstanden. Det var jo en del bøker som hadde byttet plass fra hylla over til hylla under og omvendt, men det lot seg fort bringe i orden igjen ( sånn nokenlunde). Problemet er alle disse som skal hjelpe oss med å rydde, sette bøker på plass og som samtidig kommer rasende inn fordi de har fått en purring på en bok de faktisk har levert. Yes, de har levert den! – men den har ikke vært innom en PC for sletting av lånet. I disse tilfellene har den hjelpsomme sjelen tatt med seg boken og satt den fint på plass i hylla, men selvsagt uten at personalet vet noe om det. Etter en del slik hendelser har jeg begynt å lure på om vi skal sette opp et skilt der det står: Din mor jobber her! Hun rydder opp! Jeg skal tenke litt mer på dette…