Jeg har egentlig visst det lenge at jeg er nettavhengig, dvs. jeg klarer godt å ikke sjekke e-posten hver dag, ikke sjekke alle kjekke blogger, twittre og flickre flere ganger om dagen (tenk det!). Men dersom jeg vet at jeg ikke kan! Hjelp, da føler jeg meg uttafor, gjenglemt, i bakevja og innesperret. Slik var det i går, da hadde noen koblet inn en ny nettverkskabel og denne skapte røre i min kjære Macs oppfatning av hva som foregikk her. Nå har nervene fallt på plass igjen for kabelen ble koblet fra, mor kom seg på nett og kabelen ble koblet på igjen. Da traumet var på høyden i går, fant jeg ut at her måtte jeg grave fram min gamle Compaq. Etter litt batterilading, harking og blinking kom den seg stødig på nettet og tuslet gjennom diverse øvelser, men så laaaaang tid det tok! Den var en redning i går, men livet er kjekkere med en liten og ganske rask Mac – må si det, ja. Spørsmålet er om jeg skal tørre å koble meg fra i det hele tatt, jeg får følge reklamen Keep connected – inntil videre.
Bentebing's Weblog 