Sist jeg var inne og tasset over tastaturet var det konferanse og høy stemning i salen/rommet. For selv om de ivrige arrangørene av konferansen Frie og åpne bibliotek hadde annonsert heftig på alle nettkanaler, var det ikke så mange sjeler som møtte opp. Men de som var tilstede fikk to interessante dager. Jeg kommer lett i en slags halleluljastemning når alle snakker varmt om et tema jeg har en viss interesse eller sympati for. Og temaet frigjøring fra Microsoft – er midt i blinken for denslags følelser! Når jeg så vender tilbake til dagliglivet og alle dets skjærmydslerier, så svinner stemingen straks jeg begynner å tenke på hvem eller heller hvor mange som må overbevises, snakkes med, snakkes rundt for å lette litt på Microsoft grepet. Dvs. jeg skal nå prøve med et snev av rettferdighet: gutta på IKT er ikke værst. Jeg kan holde på med mitt, bare jeg ikke gjør noe som tukler med deres system… det er jo noe. Siden jeg er total ignorant på de dypere nivå av maskineriet og er helt avhengig av at de trår til når maskinene har gått i heng, lås eller what ever, så er alvorlig finsnakking en nødvendig strategi og så langt har jeg ikke kommet ennå.
På konferansen ble det selvsagt Twittret og blogget, men hva er en tonull konferanse uten egen blogg? Her kan man gjenoppleve eller bli nyinformert om hva som foregikk. Bra tiltak! Hva fikk jeg ut av dette, bortsett fra å treffe mange hyggelige folk? Jeg lærte at skal man bruke frie program, må man regne med å bruke tid på både å løse sine egne problemer og være villig til å yte på ett eller annet nivå. Man kan ikke alltid betale seg ut av oppgaver som skal løses. Troen på at Nordhordlandsbiblioteka sin nettside er liv laga med bruk av Joomla er gjenopprettet – og det er stort! Skal jeg gjøre noe med dette? Hm, jaaaaa… skal bare ….. men det blir nok!