Jeg er nå i ferd med å innta feriemodus. Dvs – ferien begynner ikke før imorgen, nå er det helg – men tanken på at jeg ikke skal på jobb i morgen og uendelige tre uker framover, gjør at tempoet blir hakket saktere enn i vanlige helger. På biblioteket har som tidligere blogget åpningstiden krympet til det halve, men har feriemoduset påvirket besøket? Langt i fra! I disse få timene vi har åpent klemmer folk seg inn og låner bøker, filmer og tidsskrift i bunkevis. Dessuten forklarer mange hvorfor de umulig kan levere bøkene tilbake innen forfallsdato! Trikset er da å spørre, når vil du levere? Dette gjør en del lånere ganske perpleks, de stirrer på meg: mener hun alvor? – så begynner de å telle, når kommer de faktisk tilbake og når (helt avgjørende) er de i stand til å komme på biblioteket etter en knallhard ferietur (det tar på å ha ferie, alle vet dette!). Når de da nevner en dato, blir det den, pluss et par dager til, man vet jo aldri… Folket vandrer ut av biblioteket og føler de har fått spesialsørvis – jaja, bare det virker er alt fint.
Min egen ferie skal bli av det rolige slaget, bare jeg klarer å bestemme meg for hvilke bøker jeg skal ta med meg. Huset blir passet på av hjemmeværende barn, så da slipper jeg å tenke på å tømme kjøleskapet – det går helt av seg selv! Men hvilke utvalgte bøker skal jeg ta med? Det handler om hvor mange, vekt og ikke minst innhold! Hvis en av dem blir sauset inn av solkrem og sand, hvor lei meg blir seg på en skala fra 0 – 10? Hvis jeg låner bort en av dem og noen lager eselører i den, tåler jeg det? Dette er hjerteskjærende og vanskelig!
Så er det hagen! Nå begynner rosene å blomstre for fullt, Louise Odier (på bildet) har aldri hatt så mange knopper, skal jeg virkelig reise fra disse åpenbaringene? Klart jeg skal, de er jo remonterende, og det er flott å komme seg ut av det daglige dont, men det er en plage før valgene er tatt og kofferten virkelig pakket…. God ferie, får jeg vel si da!
Bentebing's Weblog 