Publisert i blogger, litteratur

«Kroppen er jegets utside»

skriver Beate Grimsrud i boken En dåre fri. En utrolig flott leseropplevelse om Eli Larsen og alle hennes stemmer som hun skal håndtere samtidig som hun må skrive, leve og skjule sykdommen for mamma. Hovedpersonen er talentfull på mange områder og har en klar oppfatning om at det er forfatter hun skal bli allerede tidlig i barndommen. Problemene står i kø for både den unge og den eldre Eli. En ting er å forholde seg til dårlig syn, dysleksi og en tildels dysfunksjonell familie en annen og mye mer dyptgripende er schizofrenien som herjer med sinn og tanker.

Knirk har satt igang et spennende tiltak – samlesing av bøkene som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og Grimsrud sin bok er den første som det blogges om. Jeg har ikke meldt meg på dette, men har tenkt å lese bøkene for – som deltaker i Nordhordland Litterære Selskap har jeg oppdaget hvor utrolig fasinerende det kan være å lese nordisk litteratur. Beate Grimsrud er for denne boka nominert både av Norge og Sverige – og det er fortjent! Jeg leste boka i juledagene og tenkte flere ganger at man bør ikke lese slike rystende bøker i juleferien hvor det meste skal være kos! Samtidig er vel disse rolige dagene nettopp tiden for å lese bøker som trenger litt rom både av tid og tanke. Jeg ble betatt av skrivemåten, de tette, korte kapitlene og Eli som utfolder seg gjennom sine opp- og nedturer og blir en troverdig person. Det jeg hadde mer problem med var forfatterens referanser til sitt eget forfatterskap. Jeg satt og lurte på om hun tok en Knaus eller fiksjonerte sitt eget liv, men jeg tror ikke det heller. Dette grepet gjorde ubehaget ved å lese romanen tydeligere, men og mer utfordrende. Jeg tror det må bli plass til å lese flere bøker av denne forfatteren, for dette ga mersmak!

Forfatter:

I love to read! Reading makes my small world larger, greater and more wonderfull. I live in Nordhordland near Bergen with my husband.

4 kommentarer om “«Kroppen er jegets utside»

  1. Jeg lurte selvfølgelig på det samme. Hun har imidlertid i et intervju i Dagbladet sagt at hun hadde gjort grundig research for å finne ut av det med å høre stemmer. Så hvor mye av de psykiske lidelsene som er egne erfaringer eller ikke er ikke så lett å si. Men sier som deg, det vesentlige ER jo at dette er en vanvittig god leseopplevelse!

    Og boka er jo faktisk morsom! Og positiv! Har begynt på «Å smyge forbi en øks» og noe av temaene går jo igjen. Som den dysfunksjonelle familien.

  2. Jeg ble også slått av at boka er lett og til tider veldig morsom, samtidig som den omhandler så alvorlig tema som at mennesker ikke trives i livet sitt. Dette var en av årets store leseopplevelser for meg.

  3. Ja, jeg er enig. Jeg likte spesielt godt de korte «kaptilene», de ga både mulighet for pause – og medvirket til en sterk framdrift i romanen. I dag tenkte jeg på at hun hadde delt boka inn i fem avdelinger, men kom ikke på hva slags funksjon de hadde, har du tenkt på det?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s