Publisert i bøker, blogger, lesing

Fotturar i Norge

fotturar i norgeFotturar i Norge er ein av bøkene på kortlista til Bokbloggerprisen for 2015. En av kollegaene mine leste Gaute M. Sortland sin bok og var i fyr og flamme. Hun har anbefalt den til alle som vil høre og er svært overbevisende om at dette er en artig bok. Jeg kan delvis være enig med henne, men etterhvert synes jeg at Fotturar i Norge blir ganske masete.

Hva er egentlig denne boka? Kortprosa, humoristisk – må jo si det… Hvem eller hva er Fotturar i Norge? Ikke godt å si, noen ganger en faktisk fottur, andre ganger en person eller en tilstand. Stykkene hopper omkring i sjangerbildet er av og til det ene eller det andre. Det er overraskende og det gir noen helt nye begrep om hva ordene kan bety. Vi fikk noen nye navnevarianter da navneloven ble forandret for en del år siden. En venn av meg tok mellomnavnet «Gudergod» andre har flagger sine spesielle interesser som «Marathon» eller bare «Goddag». Er det fra dette Sortland har funnet ideen til Fotturar i Norge? Boka er kort og lett å lese og dyrker det absurde. Av en eller annen grunn får jeg opplevelsen av at Fotturar i Norge lukter gamle sokker og støvete såpeesker. Stemingen i boka minner meg litt om Brit Bildøens roman Adam Hiorths vei, mye svette og rare opplevelser.

Vil jeg være like ihuga til å anbefale boka? Tror ikke det, men absolutt ikke bortkastet lesetid.

Publisert i bøker, blogger, lesing

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

UnnskyldDette er Ida Hegazi Høyer sin tredje bok og denne boka ble valgt som en av seks på kortlisten til Bokbloggerprisen 2014. Jeg leste denne boka som e-bok og gikk «glipp av» baksideteksten, det var helt greit. Jeg ble raskt grepet av den dystre følelsen av å bli dratt inn i et forhold som man ikke helt har styring på eller vet hvor vil føre hen. Det er kvinnen som er fortelleren, hun møter Sebastian som egentlig heter David og allerede i det første møtet knytter han en ring rundt fingeren hennes av fiskegarn i nylon. Tråden har knuter som gnager seg inn i fingeren hennes, gir så infeksjoner og vil til slutt smelte sammen med kroppen hennes – og hva skjer da? Det er denne gnagende tråden, ringen som er det gjentakende punkt for smerte, utrygghet, men og for det desperate behovet for å bli elsket og være den eneste ene.

Kvinnen er navnløs, men det er hun som er fortelleren og gjennom sine observasjoner langsomt avslører at her er det et forhold med mange usunne trekk. De flytter sammen med en gang, de planlegger bryllup, seiltur og et liv sammen. Sebastian studerer filosofi og skal bli ferdig med studiene først, men er han egnetlig student? Han får jobb i NSB. Han går på jobb, men når hun prøver å få tak i ham har han ikke noen full jobb der…han forklarer, bortforklarer, lyver når det passer slik. Hun vil egentlig ikke vite, men virkeligheten trenger seg på og katastrofen nærmer seg uungåelig.

Boken har et nydelig språk, det er insisterende og jeg ble dratt inn i fortellingen selv om det var ubehagelig å lese om dette destruktive forholdet. Det var nesten som jeg ville rope til den navnløse: «Kom deg vekk! Ikke gjør det!» – det er slike bøker som setter seg fast og blir husket. Ubehaget ved å lese denne romanen er sterkere enn opplevelsen av boken som er en solid forfatterprestasjon. Jeg er delt når det gjelder hva jeg synes om boka, den er som sagt svært godt skrevet, den setter seg fast, og forfatteren gjennomfører prosjektet sitt på en overbevisende måte. Det er den gode siden, men personlig hadde jeg ikke særlig godt av å lese denne. Så blir spørsmålet: er det forfatterens evne til gjennomføring av romanen vi skal bedømme eller er det min opplevelse som skal veie tyngst? Jeg er fortsatt delt…

 

Publisert i bøker, blogger, lesing

Kaoshormoner

Jeg fikk en melding på bloggens facebooksiden: om jeg hadde lyst til å lese denne boken, det var forfatteren som spurte. Etter at jeg hadde advart henne om at jeg ikke har humoristisk sans våget hun likevel å sende boken til meg. Det var modig gjort! Boken skal i følge nettsiden www.hunerhenne.no være :en humoristisk og små-ironisk bok, med hovedmålgruppen «voksne» damer. Boken inneholder også en cd, og både sangtekstene og    melodiene følger historien med stemning og underfundighet. Huffda, også treffe på en så sur leser som meg! Forfatteren er Anette S. Bjørke, debutant på eget forlag og boka er illustrert av Silje Granhaug som er en merittert illustratør.

I mine øyne er dette en bok som beskriver en oppvekst som mobbeoffer, en ung dame med store problemer med «å finne seg sjæl», en ivrig nettdater (40 stk) før nr. 41 åpenbarer seg og består alle tester, barn, husmorkarriere og avslutter – uten å avslutte med at livet er ganske ålreit. CD-en som følger med har sanger og musikk som skal spilles av til forskjellige kapitler i boka.

Må det bli bok av en  slik fortelling? Ikke nødvendigvis, men når den først er her så vil den nok fungere i sammenhenger der venninner gir hverandre gode påminninger om at selv om livet ser traurig ut akkurat nå, så er ikke dette slutten.

Hvorfor blir jeg så sur når jeg leser denne boka? Den har et pratete språk som ikke bærer preg av å være gjennomarbeidet og det er med på å gjøre prosjektet til en lettvekter – selv om problematikken ikke er særlig lett.  Jeg savner en redaktør som hjelper forfatteren til å luke ut uvesentligheter, hente fram de gyldne setningene og stramme inn slik at budskapet blir klart og tydelig. Dette er en bok som vil fungere helt greit som bloggposter uten store litterære ambisjoner og det er utdrag fra opplevelser som mange kan kjenne seg igjen i og som sagt dele med den innerste kretsen. Når det er sagt må jeg berømme Bjørke for musikken på CD-en, den er fin! Det er selvsagt litt styr med å spille rett spor til rett kapittel, men det fungerer og til og med husbonden lurte på hvor jeg hadde fått tak i denne fine lyden.

Publisert i funderinger, Uncategorized

Å skrive innlegg på iPad hvor lett er det?

Det er snart tid for å reise på ferie og det store spørsmålet blir: hva slags dings skal jeg ta med meg? Jeg pleier å dra med meg en bærbar Mac men den veier noen kilo, men jeg har ikke brukt iPaden til å skrive så mye med ennå at jeg føler meg helt komfortabel med å skrive på den ennå. Og plutselig oppdager jeg en App for WordPress! Hva så med bilder?

20120630-102208.jpg antakelig har jeg ikke helt kontroll på dette men med litt øvelse…. Bildet er utsikten fra arbeidsrommet mitt. Litt mer fikling nå så skal det vel la seg ordne…. Det blir nok ikke mye blogging i sommer men hvem vet?

Publisert i blogger

22.05.2007

Det er den rene farsott av jubileer og feiringer av blogger i disse dager og det er stas. Gratulerer til alle blogger med «burtsdag» omtrent på denne tiden! Da jeg begynte å tenke på når jeg skrev min første blogg post, oppdaget jeg at det var i dag 22.05.2007! Fem år siden! Hvor har tiden blitt av? På den tiden gikk jeg på kurset 23ting om web2.0 og hadde kommet til leksjon to – blogging. Bloggen var til å begynne med en side for å øve seg på å orientere seg om diverse nettressurser, legge inn bilder, musikk, lenker osv. Ja, utforske verdensveven via bloggrapporter. Jeg oppdaget veldig raskt at dette var morsomt og at det var en fin måte å få skriveøvelse på, men frekvensen på skrivingen var virkelig så som så… for antall innlegg er ikke akkurat svimlende,  ved 216 innlegg pr. idag blir det ca 43 pr. år.  Samtidig oppdaget jeg Flickr og ble alvorlig bitt av The Flickr bug som en av mine venner kaller det. Jeg tar fortsatt en del bilder, men bloggen tar nok mer tid.

Det var først i 2011 jeg satte meg et mål om å skrive hver uke, noe som jeg nesten gjennomførte – og det er jeg i grunnen fornøyd med. Jeg hadde i begynnelsen tenkt å skrive om ting og tang, men da jeg oppdaget dette herlige bokbloggmiljøet ble jeg raskt penset inn på bokblogging og det har vært en fin vei å gå.  – og med bokblogging kan man hive seg med på ulike utfordringer; som å dele hva man leser for tiden og ikke minst samlesing i diverse utgaver. Det gjør at jeg leser bøker jeg absolutt ikke hadde tenkt å lese, men som har kvaliteter det er nyttig å få med seg. Når jeg jobber på et folkebibliotek trenger jeg å lese en del og ved å skrive om bøkene husker jeg dem bedre, noe som kommer godt med når folk skal ha tips om «ei god bok» og hjernen er i teflon-modus. Hvor går bloggveien videre? Flere poster om bøker, selvsagt, men  hvem vet kanskje dukker det opp andre kjekke ting å tenke på og skrive om?

Bildet er også fra mai 2007, ett av de første jeg la ut på Flickr – altså er riktig så nostalgisk post idag.

Publisert i blogger, foto

Litt fra gårsdagens fotografering.

Av en eller annen mystisk grunn får jeg ikke legge inn bilder direkte fra nettsider når jeg bruker mac-en, her kommer det opp advarsler og nektinger så jeg blir helt svimmel. Det henger nok mest sammen med at jeg ikke har giddet å finne ut hvordan det skal gjøres… men altså det tvinger meg til å ta bilder av bøkene jeg skriver om – og noen ganger tar jeg noen flere bilder som igår – med nydelig vær og krokusen i full blomstring. Ja, det begynte altså med en bok:

Så fant jeg ut at vårlyngen hadde jo faktisk blomstret en stund og kunne godt vises fram:Ja, siden jeg loffet rundt huset (i tøfler) så stod faktisk krokusen på tærne og hylte: se på meg, se på meg! – Og da må jo de få komme med:Og så var det så fint på fjorden at utsikten fra arbeidsrommet mitt må få være med…Våren er herlig og jeg burde være ute! Kanskje jeg skal ta med meg bøkene Macs for Dummies og WordPress for Dummies og se om jeg skjønner noe mer i vårsola?

Publisert i blogger, lesing

Skal 2012 bli lyrikkens og sakprosaens år?

Etter å ha lest Jimmen av Øyvind Rimbereid ble jeg veldig inspirert til å lese mer lyrikk.  Jeg har derfor satt meg som mål å lese minst 10 lyrikksamlinger i år. Jimmen ble lest i desember så den kan jeg ikke regne med, men med litt innsats så klarer jeg nok en i januar, selv om jeg har andre bøker på lista denne måneden og.  Jeg har også bestemt meg for at jeg skal mer sakprosa. Om hvilke tema har jeg ikke bestemt meg for ennå, men jeg tror det kan være oppfriskende å lese faglitterære tekster. Jeg skal dessuten samlese noen av «1001 bøkene» til Line og ikke minst følge opp Nordhordland Litterære Selskaps leseliste.  Dessverre eller heldigvis går det ikke an å sitte og lese hele dagen, så jeg må også bruke litt tid på trening, her har jeg et forbilde i Moshonista som er ute og springer hver eneste dag, for en energi og utholdenhet! Jeg har ikke noe mål om å etterligne dette, men mer trening enn det jeg utførte i desember kan jeg godt tåle. Ellers bør fotografering og familie få litt oppmerksomhet – tja og innimellom bør jeg absolutt gå på jobb! Når det gjelder min bloggaktivitet er jeg ganske fornøyd med innsatsen i fjor og har tenkt at jeg kanskje kan øke frekvensen noe, men i år skal jeg ta ferie fra bloggingen dvs i 2012 skal jeg levere minst 46 innlegg – det skal vel gå. – og da er det vel bare å gå i gang?

Publisert i blogger, lesing, litteratur

Jeg burde, men –

Ja, jeg burde ha lest ferdig Elskede av Marguerite Duras! Selv med bare noenogsøtti sider igjen klarte jeg ikke å formane meg selv nok til å ta boka fatt. Jeg skal lese den ferdig, men så er det disse dagene hvor trangen til noe lettere er overveldende og slik var det i helgen.

Jeg leste i stedet Landlig lykke av Judith O´Reillly og koste meg godt med den. Dette er boka om trebarns moren som i et svakt øyeblikk gir etter for sin manns ønsker om å flytte fra London for å bosette seg i Northumberland. Hun elsker London og savner byen, vennene og det tidligere livet sitt desperat. Mannen jobber fortsatt i London, jobber noe hjemmefra, men er mye på farten. Altså, bok om nesten enslig mor med tre barn på landet. Da hun bodde i London gikk hun til terapi, på landet begynner hun å skrive en blogg (mye billigere enn terapeut). Den blir svært mye besøkt og lest, ikke minst i landsbyen hun bor i, noe som får konsekvenser. Boken er bygd opp som en dagbok, dvs. bloggposter som beskriver livet med tre barn, en mann som stadig vekk glemmer å fylle bensin på bilen, hvordan man får eller ikke får venner på et nytt sted og den evige lengselen etter London. Bloggen finnes og ja, hun skriver videre på Wife in the north, men tydeligvis ikke så heftig nå som i den tiden hvor bloggen var dagbok og en ventil i en kavete hverdag. Fungerer blogg-romanen? Ja, og tja! Det blir omtrent som å lese en dagboksroman og da må jeg si at jeg har lest bedre bøker av det slaget, men når det er sagt er denne boka en helt ok feelgood roman.

Publisert i blogger, litteratur

«Kroppen er jegets utside»

skriver Beate Grimsrud i boken En dåre fri. En utrolig flott leseropplevelse om Eli Larsen og alle hennes stemmer som hun skal håndtere samtidig som hun må skrive, leve og skjule sykdommen for mamma. Hovedpersonen er talentfull på mange områder og har en klar oppfatning om at det er forfatter hun skal bli allerede tidlig i barndommen. Problemene står i kø for både den unge og den eldre Eli. En ting er å forholde seg til dårlig syn, dysleksi og en tildels dysfunksjonell familie en annen og mye mer dyptgripende er schizofrenien som herjer med sinn og tanker.

Knirk har satt igang et spennende tiltak – samlesing av bøkene som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og Grimsrud sin bok er den første som det blogges om. Jeg har ikke meldt meg på dette, men har tenkt å lese bøkene for – som deltaker i Nordhordland Litterære Selskap har jeg oppdaget hvor utrolig fasinerende det kan være å lese nordisk litteratur. Beate Grimsrud er for denne boka nominert både av Norge og Sverige – og det er fortjent! Jeg leste boka i juledagene og tenkte flere ganger at man bør ikke lese slike rystende bøker i juleferien hvor det meste skal være kos! Samtidig er vel disse rolige dagene nettopp tiden for å lese bøker som trenger litt rom både av tid og tanke. Jeg ble betatt av skrivemåten, de tette, korte kapitlene og Eli som utfolder seg gjennom sine opp- og nedturer og blir en troverdig person. Det jeg hadde mer problem med var forfatterens referanser til sitt eget forfatterskap. Jeg satt og lurte på om hun tok en Knaus eller fiksjonerte sitt eget liv, men jeg tror ikke det heller. Dette grepet gjorde ubehaget ved å lese romanen tydeligere, men og mer utfordrende. Jeg tror det må bli plass til å lese flere bøker av denne forfatteren, for dette ga mersmak!