Publisert i bøker, lesing

Den tålmodige leser?

En venninne og jeg snakket om lesingen av Vredens druer som vi begge er ganske oppslukt av for tiden. Vi var begge enige i at boken er et mesterverk, men som min venninne sa: «handlingen går litt langsomt framover og jeg tar meg selv i å skumlese litt når beskrivelsene blir litt omstendelige». Jo, den gjør kanskje det og tanken har slått meg at vi leser kanskje på en annen måte enn da boken kom ut i 1939? Vårt liv i 2011 er mer oppjaget enn da boken ble skrevet og våre forventninger om hva vi kan få tid til, oppleve og være med på er kanskje større enn da? Jeg leser denne boken som et manifest mot utbyttingen av den vanlige mann og kvinne i USA i trettiåra, den er gripende og en hyllest til mødrene som familiens ankerfeste. Jeg blir selvsagt oppslukt av familien Joad, men romanens små kapitler om samfunnet, observasjonene av landskapet og refleksjonene over forholdene, ikke bare «vår» familie, men mange tusen mennesker måtte leve under er nesten enda sterkere og tydelig gjør boka budskap. Da kreves kanskje en langsomhet i fortellingen? Eller er det slik at vi er så handlingssugne at beskrivelsen av en skilpadde som beveger seg fra åkeren, strever seg til veien, vipper seg over støpekanten ned på veien, står i fare for å bli overkjørt av lastebilen, men klarer seg og går videre – det er for langsomt for oss, dette burde skilpadda ha klart i et litt kjappere tempo?

Antakelig er det slik at ulike bøker krever forskjellige lesemåter og lesetempo, da gjelder det å ta seg tiden til å komme inn i bokens tid og så nyte ordene og fortellingen.

Forfatter:

I love to read! Reading makes my small world larger, greater and more wonderfull. I live in Nordhordland near Bergen with my husband.

3 kommentarer om “Den tålmodige leser?

  1. Eg er heilt enig! Eg leser for øyeblikket Anne Brontës «The Tenant of Wildfell Hall» på engelsk, og ikkje bare trenger eg tid, men og stillhet. Eg får ikkje med meg kva som står viss eg har bråk eller musikk eller folk rundt meg, og eg merke at eg leser meir langsomt (ikkje for at språket er engelsk), men fordi tonen i språket krever det. Og kanskje fordi språket ikkje er 2011-engelsk:)

  2. Sånn følte jeg det da jeg begynte å lese Beate Grimsrud sin bok «En dåre fri» denne helgen. Jeg måtte ha stillhet og ro. Jeg måtte lese litt og litt. Jeg måtte forflytte meg inn i en annen verden, og inn i en annen stemning.
    Nei jeg kom ikke langt, og innser at denne boken vil ta sin tid.
    «Vredens druer» leste jeg jo i min ungdom. Husker den som spennende og trist.
    Men det var jo i «gamle dager»! Kanskje det er best å la den være et vagt minne.
    Prøvde å lese Jules Verne «En verdensomseiling under havet» for ikke så lenge siden også. Jeg burde latt det være!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s