Publisert i blogger, litteratur

«Kroppen er jegets utside»

skriver Beate Grimsrud i boken En dåre fri. En utrolig flott leseropplevelse om Eli Larsen og alle hennes stemmer som hun skal håndtere samtidig som hun må skrive, leve og skjule sykdommen for mamma. Hovedpersonen er talentfull på mange områder og har en klar oppfatning om at det er forfatter hun skal bli allerede tidlig i barndommen. Problemene står i kø for både den unge og den eldre Eli. En ting er å forholde seg til dårlig syn, dysleksi og en tildels dysfunksjonell familie en annen og mye mer dyptgripende er schizofrenien som herjer med sinn og tanker.

Knirk har satt igang et spennende tiltak – samlesing av bøkene som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og Grimsrud sin bok er den første som det blogges om. Jeg har ikke meldt meg på dette, men har tenkt å lese bøkene for – som deltaker i Nordhordland Litterære Selskap har jeg oppdaget hvor utrolig fasinerende det kan være å lese nordisk litteratur. Beate Grimsrud er for denne boka nominert både av Norge og Sverige – og det er fortjent! Jeg leste boka i juledagene og tenkte flere ganger at man bør ikke lese slike rystende bøker i juleferien hvor det meste skal være kos! Samtidig er vel disse rolige dagene nettopp tiden for å lese bøker som trenger litt rom både av tid og tanke. Jeg ble betatt av skrivemåten, de tette, korte kapitlene og Eli som utfolder seg gjennom sine opp- og nedturer og blir en troverdig person. Det jeg hadde mer problem med var forfatterens referanser til sitt eget forfatterskap. Jeg satt og lurte på om hun tok en Knaus eller fiksjonerte sitt eget liv, men jeg tror ikke det heller. Dette grepet gjorde ubehaget ved å lese romanen tydeligere, men og mer utfordrende. Jeg tror det må bli plass til å lese flere bøker av denne forfatteren, for dette ga mersmak!

Publisert i Bibliotek, lesing, litteratur

Gleden ved å lese

I biblioteka i Nordhordland leser vi nynorsk litteratur som en del av et prosjekt. Det ene halvåret leser vi skjønnlitteratur  for barn og ungdom og det andre voksen skjønnlitteratur. I morgen er dagen for å presentere bøkene vi har fått tildelt for høsten 2010. Jeg har fått bøkene Heliumhjarte av Bjarte Daviknes Klakegg og Song for Eirabu av Kristine Tofte. Begge to er debutanter og begge to skriver så det er en fryd! Flere bloggere har skrevet henrykt om  Song for Eirabu og jeg kan vel slutte meg til de henrykte selvom jeg har strevd litt med å komme i gang med lesingen. Jeg hadde vel egentlig tenkt å gi opp etter noen sider, men så er det dette med persontegningen som ikke lar meg helt i fred, jeg måtte se hvordan historien utviklet seg. Søstrene Ragna og Berghitte som er døtre av durinnsmeden Sakse og Kjellaug av den eldste volveslekta fra Undrelandet, har avgjørende roller i fortellingen. Tofte tegner et fint portrett av disse to unge jentene, hvordan de er knyttet sammen som søstre, men og som utvalgte til å utføre viktige oppgaver hver på sin måte. Språket er nydelig, selv om det er noen setninger som får meg til å stusse slik som: Alle gjekk med beina rett i denne soga om Mekarra. Men dette er vel en del av fantacy-språket som jeg bare får vende meg til, eller? Jeg har tidligere lest en del fantacy for ungdom og likt det jeg har lest, men norsk fantacy for voksne er sjelden vare og det vil bli spennende å se om det er flere forfattere som vil følge etter og skrive mer i denne sjangeren. Kommer det noen som spør etter fantacy for voksne på biblioteket, har jeg ingen problemer med å anbefale denne, langt i fra!

En annen bok som jeg og vil anbefale er Heliumhjarte! Korte fortellinger med hjertet og hjertes følelser som tema. Alle tekstene har titler fra forskjellige steder, flere er fra Bergen, men forøvrig gir disse titlene en følelse av å befinne seg i en ballong som svever hit og dit, nærmer seg jorda slik at en fortelling kan sveve opp og bli fortalt. Det er elegant gjort og jeg kjenner gleden ved å lese ekstra tydelig når jeg møter slike tekster.

Publisert i Bibliotek

Første dag i adventskalenderen

Ja, det er første dag i adventskalenderen – første dag i julemåneden og hva får folk i Sogn og Fjordane i «presang» denne dagen? Jo, mulig nedleggelse av Bokbåten! Jeg leste oppslaget fra NBF på fjesboka i går og mattheten seg innover meg. Seinere kom lysten til å skrike: NÅ MÅ DE TA SEG SAMMEN! Vi som digger Bokbåten må hekte oss sammen og protestere mot nedlegging! I dag var fylkesbiblioteksjefen i Hordaland på P2 og snakket om den mulige dominoeffekten og det er klart en fare for det, men derfor er det viktig at mange deltar både folk i Sogn og Fjordane og vi som ennå ikke er berørt. For noen år siden var Bokbåtdriften i Hordaland truet, men politikerne viste at det går an å høre på fornuftig argumentasjon og snudde i saken, dette må politikerne i Sogn og Fjordane få lov å gjøre også! Bokbåten er en viktig del av bibliotekdriften langs kysten. Den er og en kulturbærer både gjennom sin eksistens og ved å bringe med seg kulturprogram ut til folk der de bor. Vi har et Leseår, vi skal ha flere år med Leseløft, bibliotekenes bidrag skal være en del av dette – er svaret å legge ned et slikt tilbud? Har det vært vesentlig ned gang i bruken av tilbudet? I Hordaland er Bokbåten mer populær enn noen gang iflg. fylkesbiblioteksjefen. Hva skal innbyggerne få i stedet? Ved å legge ned Bokbåten sparer man seg til fant! Det er lurt å snu, i tide!