Publisert i bøker, lesing

Den lange søvnen

Å lese Raymond Chandler er som å finne kjerneteksten i en stor skriveøvelse. Når jeg leser intervjuer med krimforfattere så viser mange av dem til inspirasjonskilder som Raymond Chandler og Dashiell Hammett. Jeg forstår godt at man kan bli inspirert av disse to og kanskje i særlig grad Chandler fordi hans tydelige stemme ringer i ørene mine lenge etter at jeg har lagt boka fra meg. Den lange søvnen som er en del av Lines samlesingsprosjekt er bl.a. valgt ut til å være med i Århundrets bibliotek og det er en roman som tåler å leses flere ganger. Det er til og med helt nødvendig for å få med seg alle intriger og personer boka handler om. Det er privatdetektiven Philip Marlowe som er hoverpersonen i boka. Han blir bedt om å finne ut hvem som står bak et utpressingsbrev, men indirekte vil oppdragsgiveren at han skal finne datterens forsvunne ektemann. Ikke fordi oppdragsgiveren, en eldre, styrtrik mann, er så opptatt av at datteren skal få mannen tilbake, men fordi han likte denne ektemannen så godt! Det er en innviklet historie, men med Marlowe som tydelig hovedperson er det likevel greit å følge med i svingene. Jeg liker den kule tonen, privatdetektiven Marlowe og Chandlers beskrivelser av folk, steder og menneskets skrøpeligheter. Romanen er på under to hundre sider og han lager en verden som er mangfoldig, grotesk og vakker, men det er vel en av sidene han er kjent for – den korte, huggende stilen. En flott leseropplevelse!

Forfatter:

I love to read! Reading makes my small world larger, greater and more wonderfull. I live in Nordhordland near Bergen with my husband.

8 kommentarer om “Den lange søvnen

  1. Du skriv så inspirerande at eg får lyst å lese alle bøkene du skriv om. Og no har eg faktisk tid til å lese og..! Fantastisk 😀 Må berre bestemme meg for kva bok eg skal begynne med…. Ikkje lett når du får alle til å høyrast like spennande ut.

  2. Helt enig! Jeg syntes også det var en god leseopplevelse. Jeg likte Marlow og jeg likte språket i romanen. En fin bok 🙂

  3. Det er et veldig godt poeng du har om at boken tåler å bli lest flere ganger, for det er det ikke ofte man kan med krimromaner. Da er som regel hele poenget med boken avsløringen til slutt, og man må i så fall ha dårlig hukommelse for å kunne lese boken på nytt. Jeg syntes også at dette var en god (og annerledes) leseropplevelse!

  4. Likte også denne godt, men er enig i at den kan være litt uoversiktig. Det er ikke nødvendigvis bra at man bør lese den flere ganger – Sånn sett er Farewell My Lovely mye bedre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s