Det er nesten ferie og siden jeg ennå ikke er brettleser ennå, må utvalget av hvor mange og hvilke bøker som skal i kofferten gjøres med omhu. Jeg leser gjerne krim og tenkte å fordype meg i Håkan Nesser og Leif GW Persson, men midt i Håkan Nesser sin bok De ensomme kjente jeg at nå har jeg fått en slags «overload» av svensk krim. Jeg skal være raskt ute og si at det er ikke Håkan Nesser sin feil, for boka er spennende, godt skrevet og slutten er finurlig. De ensomme er fjerde bok i serien med kriminalbetjent Gunnar Barbarotti i hovedrollen og handler om seks unge mennesker som kommer til Uppsala for å studere. Vi kommer særlig inn på presten Richard Berglund, Maria Winckler og Gunilla Winckler-Rysth som har sine egne kaptiler av de seks. De øvrige blir beskrevet av de tre og andre vitner som blir kontaktet i etterforskningen. Et interessant grep fordi man blir trukket inn i deres synspunkt før det dramatiske skjer. Ja, for dødsfallene foregår med trettifem års mellomrom og det spesielle er at de skjer på samme sted. Barbarotti og Eva Backman, hans partner, må finne ut av om det er to ulykker, selvmord eller mord. De famler, leser, leter og finner egentlig ikke noen annet enn en uro over at her er det noe som ikke stemmer. Tittelen De ensomme blir forklart gjennom betraktninger en av de seks gjør seg og Eva Backman. Hver av de seks er i utgangspunktet ensomme, de finner hverandre, blir venner og gjennom en grusom opplevelse glir de fra hverande igjen. I politiet er det også ensomme mennesker, geniale, ikke alltid like behagelige å omgås, men de kommer med tanker og spørsmål som får Barbarotti og Backman på rett spor slik at løsningen åpenbarer seg. Har du lyst til å lese krim, les denne! Når det gjelder Persson skal jeg nok vende tilbake til ham når krimlysten dukker opp igjen.
For min del skal jeg nå ha en krimpause og fordype meg i Louis de Berniéres, Kate Morton og Doris Lessing – tror jeg. God sommer!
Bentebing's Weblog 