Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Det ble ikke mange leste bøker i sommer, men en langsom nytelse av Kate Mortons siste bok ble det tid til. Sånn er det når man i stedet for å ligge på stranden bruker ferien til å kjøre bil i Europa. Jeg har lest både Tilbake til Riverton og Den glemte hagenog nytt dem begge, så det var med en viss forventning jeg begynte på denne og jeg ble ikke skuffet for å ha sagt det med en gang. Denne boka, som de to foregående, har en delikat forside, de gir med all tydelighet signaler om hva vi har i vente:

Romantikk og mystikk kjennetegner Kate Mortons bøker og det er det rikelig av her og. Edie Burchill er Mortons talerør og det er gjennom henne vi blir ført inn i historien om de tre søstrene Blythe og dere dystre historie. Romanen starter med at Edie observerer morens reaksjoner på et brev hun skulle ha fått for femti år siden. Det viser seg at moren var plassert på Midlehurst Castle under den andre verdens krig. Slottet var hjemmet til forfatteren Raymond Blythe som skrev Edies yndlingsbok The True History of the Mud Man. Edie jobber i et lite forlag og på vei hjem fra et oppdrag stopper hun i landsbyen nær Midlehurst Castle og melder seg på en omvisning på slottet. Her treffer hun søstrene Blythe og får et glimt av de tre gamle damenes liv og hemmeligheter. Hun blir senere invitert eller skal vi si beordret til å overta skrivingen av forordet til nyutgaven av The True History of the Mud Man. I løpet av dette arbeidet blir historien om de tre søstrene og deres innbyrdes relasjoner, kjæresterier og fremtidsdrømmer fortalt. Klasseskillet mellom de på slottet og de i landsbyen blir også tydelig og dette er jo slett ikke ukjent stoff. Men Morton klarer å få frem hvordan dette lager sår og skiller mennesker som elsker hverandre fordi fedrenes stemmer er sterkere enn unge føleleser. Morton har også laget en sidehistorie om forholdet mellom Edie og foreldrene hennes som fletter seg inn i hovedfortellingen. Moren og Edie har slett ikke et nært forhold til hverandre, men etter som historien utfolder seg får Edie vite mye mer om morens fortid og de tørr komme nær hverandre.

Er man in the mood for nesten 700 sider som langsomt og detaljert forteller om hendinger både i fortid og nåtid, så er dette herlig lesing. Etterpå er det som å stige til overflaten igjen og se seg forundret omkring, ja og så var det virkeligheten, ja.

3 kommentarer om “The Distant Hours

  1. knirk sier:

    Jepp – det kan jeg forstå var fin sommerlesning. Jeg er også fan.

    Liker

  2. bentebing sier:

    Da har du noe å glede deg til:-)!

    Liker

  3. Jeg lyttet til The Distant Hours på lydbok tidligere i år og det var en sann fornøyelse. Det var min første av Kate Morton, jeg har Tilbake til Riverton stående i bokhyllen.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: