Bentebing's Weblog

 Da Nordhordland Litterære Selskap hadde sitt danske år leste vi Rødby Puttgarten av  forfatteren Helle Helle. Jeg ble ganske betatt av språket som er så nøkternt, dagligdags og likevel så dirrende nært. Jeg var en tur i København i vår og bokhandlerne var belagt med hennes siste bok Dette burde skrives i nutid. Jeg kjøpte boka, men har ikke fått lest den før i disse dagene fordi jeg ville lese, nyte og ikke sluke. Ja, det ble både sluking og lesing, for Helle skriver slik at du kjenner deg involvert. Denne romanen handler om Dorte og hennes tante Dorte, fjernt om foreldrene og om hennes passerende kjærester. Dorte flytter fra den ene byen til den andre. Hun reflekterer ikke over sine handlinger, de bare skjer og hun ramser dem opp. Dorte lever av oppsparte penger og skriver i tillegg festsanger for å overleve. Hun har problemer med å sove, så dag og natt flyter over i hverandre og hun kommer ikke helt  «i gang» med livet sitt. Dortes tante får en psykisk sammenbrudd og selv det fører ikke til noen ettertanke eller refleksjon. Hva er det ved denne romanen som får meg til å lengte etter å lese videre? Det er flere ting: forfatterens elegante språk, hun tar deg som gissel inn i en gjenkjennelig situasjon, det er så dagligdags og likevel så kjennes det ut som om hele tilværelsen skal bryte sammen. Det er skremmende, det fasinerer og det er godt gjort.