Jeg er absolutt fan av Kate Morton og hadde håpet at Lucinda Rileys Orkideens hemmelighet hadde vært av samme kaliber. Jeg klager ikke på mangel av handling og drama, for mine nærmeste kan bekrefte at jeg var ganske hekta mens lesingen pågikk. Når denne ikke ble en hit hos meg, var det denne utrolige mengden med klisjeer, hjerte – smerte og personer som var ganske endimensjonale. Hvorfor ble jeg likevel hekta? Slike bøker er fine til total avslapping. Mens jeg leste tenkte jeg at slike bøker burde egentlig leses om sommeren. Man kan hoppe ut og inn av dem uten å måtte bla tilbake for å finne ut hvem som gjorde hva mot hvem, men gjorde jeg det? Neida, jeg leste forsyne meg boka omtrent i ett, det var som et voldsomt sukkerkick! Ja, hva sier dere når historien har disse ingrediensene: Julia Forester berømt pianistinne sørger over tapet av mann og barn (! ), søsteren er bekymret (!), inviterer henne til det gamle godset Wharton Park (!) der det skal være auksjon fordi godset skal selges. Julia finner noen akvareller (!) som hun kjøper og hun treffer Kit Crawford (!!) arvingen til godset. Julia har vært mye på godset i sin barndom der besteforeldrene bodde og bestefaren (!) jobbet som gartner og var bl.a. spesialist på dyrking av orkideer(!!). Kit gir Julia en gammel dagbok (!)som Julia mener er bestefarens, hun gir denne til sin bestemor – uten å bla i den(!) og bestemoren bestemmer seg for å fortelle familiehistorien(!!!). Vi blir satt tilbake til tiden rett før andre verdenskrig og så ruller det i vei.
Hvem kan jeg anbefale denne til? Noen som skal ha noe lett og ledig og som ikke blir skremt av noe over fem hundre sider.
Bentebing's Weblog 
Jeg leste nettopp din omtale av boka og du har rett i det at dette er en elsk/hat bok. Det er fint at det er ulike meninger om denne og andre bøker for det er med å skjerpe lesingen og ikke minst det som ender på bloggen. Takk for kommentaren!
LikerLiker
Eg leste denne i sommer, på engelsk vel og merke, og kan ikkje sei så mykje om oversettelsen, men boka er fin til total avslapping, og tåler å bli lest meir enn ein gong (om eg nokon gong finner tid til det!). 🙂
LikerLiker
Dessuten var oversettelsen litt så som så, et eksempel jeg fortsatt husker: hun hadde følt seg litt blå i det siste… hva er galt med deppa? – ingenting i teksten antyder at hun hadde falt og slått seg.
LikerLiker
Smiler her jeg sitter og leser. Jeg leste boka i sommer, ga den terningkast 3 og det var akkurat det det fortjente. Greit nok, men det er jo så klisjefullt og forutsigelig at det er til å få kløe av.
LikerLiker