Bentebing's Weblog

Min mai-diktsamling ble etter sterke anbefalinger debutboka til Lina Undrum Mariussen.  Jeg tror det er første gang jeg har stått på venteliste for å få låne en diktsamling, men her var det flere interessenter og det er ikke så rart. Lina Undrum Mariussen  har laget en diktsamling som er så uendelig vakker, fjærlett og følsom at det nesten kjennes umulig å snakke om den.  Hun skriver om to søstre, den ene syk og den andre på leting etter det som kan gi trøst, det som kan hent søsteren ut av sykdommen. Det er en stille bok uten store ord, men likevel så sterkt og tydelig at følelsen av tap og lengsel står dirrende fram. Jeg blir imponert når en debutant kan skrive slik som dette og at hun da både er nominert til Norlis debutantpris og har fått Tarjei Vesaas debutantpris for boka så er det vel fortjent.

i vårt hus er det mange rom
og du har flytta inn i det mørkeste

her sitter jeg og holder deg i hånda
og lar hendene snakke
jeg later som om hendene vet noe om deg
de sier de vet at det må gå over
jeg later som om hendene mine
er fulle av noe
som kan få deg til å lyse