Ja, med det praktiske for øyet har et av mine samarbeidsbibliotek slått sammen første og andre verdenskrig til en kategori. Da dette ble klart for bibliotekfolket som var på møte i Etne forrige uke, brøt enkelte ut i en lett hysterisk latter som ikke ville gi seg før foredragsholderen sa at, dette var nå ikke så morsomt heller. Nå vet ikke jeg om den som lo synes dette var så morsomt, men heller ble noe rystet over denne lettvinte, men som sagt praktiske omgangen med historien. (ja, for små bibliotek har jo ikke sååå mange bøker om første verdenskrig heller). Dette skjedde på dag to på vårt halvårlige bibliotekmøte hvor diverse prosjekt og foredrag ble presentert. Dagen før hadde jeg stått opp med hønsene for å rekke fellestransporten fra Bergen til Etne og selv om jeg ikke kan fordra å stå opp så tidlig var livet helt ok: været strålende, bibliotekarkollegene i godt humør og oversjefen lykkelig over at de hadde kommet på ideen om å leie bil til turen. Vi kom fram til Etne i god tid, sjekket inn på Fugl Føniks hotell og vandret bort til Etnes nye bibliotek. Biblioteket ligger i Skakkesenteret og ble åpnet i mars i år (hvis jeg ikke husker feil), et sambruk med den videregående skolen som ligger i samme bygget. Biblioteket har hatt kummerlige forhold i mangfoldige tiår og biblioteksjefen fortjener all ros for å ha holdt ut og – når det ble realisert, kastet all sin energi (og den er ikke liten!) inn i å gjøre biblioteket til et hyggelig sted å være. Programmet var som vanlig fylt til randen av poster og denne gangen var det Stig og Stein som skulle kurse oss i idéprosesser. Når man nærmere seg pensjonsalderen slik som jeg, er det lett å falle i grøfta: har vi ikke gjort dette her før? Men ved en ørliten vending på tankene kan jeg ta en annen posisjon: dette var jeg visst med på for en stund siden, men la meg se hvordan disse lager en idéprosess. Det var litt tregt i starten, men idéene ble villere og bedre jo lenger ut på dagen vi kom og når dagen var slutt og vi vandret tilbake til hotellet hadde vi idéer til mange, lange vinterkvelder – og personalet har noe å se fram til!
Fugl Føniks er som kjent fuglen som reiser seg av asken og hotellet med samme navn har vel også ambisjonen om å reise seg, om ikke fra asken, så fra det nedslitte til det renoverte. Hotellet var omkranset av stillas, inni var kafeen ved siden av resepsjonen nydelig og dersom hotellet blir fullført i samme stil, blir det superflott. Vi var tre kollegaer som hadde blitt spurt om vi kunne dele en leilighet med hvert vårt soverom, dette hadde vi gjort før så fulle av velvilje sa vi alle ok. Det viste seg derimot at en av oss måtte ligge i et gjennomgangsrom. Det ble igrunnen ikke noen loddtrekning om hvem som ville ligge der, men den tapre har nå et veldig grep på oss andre som slapp unna. Det var noen som mumlet om at passering kanskje var grunnlag for bompenger, men passeringen ble gjort under de mest diskrete former så kravet ble aldri realisert.
Av en eller annen grunn klarer jeg alltid å bruke så mye tid på å skravle at skifting til kveldsete og middag må gå i et stormende tempo. Denne gangen ble jeg grepet av en veldig fredagsfølelse og mente at tiden var inne for en rolig utepils. Det var flere enn meg om hadde kommet i tilsvarende modus, latter og samtale fløt lett og plutselig stod oversjefen festpyntet og klar og tiden var som den pleier. Maten på hotellet var nydelig! Vinutvalget var begredelig, men betjeningen var kjappe og muntre, så da får man være fornøyd.
Det er intenst, morsomt og litt utmattende å være på bibliotekmøter av denne sorten, men det viktigste av alt – det er inspirerende! Se på dette drømmeslottet som Etne har fått til ved hjelp av lesebinge, tyll og en scenograf – jeg tror jeg flytter inn;-)
Forvitneleg: Ein kan få fredagskjensle av mindre:)!
LikerLiker