Bentebing's Weblog

Mary Bowser er bokas hovedperson og på samme måte som en annen viktig karakter i boka Elizabeth Van Lew er de begge historiske personer som er omtalt i forbindelse med sitt arbeid som spioner for Unionen under den amerikanske borgerkrigen. Foreldrene til Mary var slaver, moren var husslave hos familien Van Lew og faren var slave og smed hos en annen eier. Familien kunne bare treffes en gang i uka, på søndagen og dette var et høydepunkt for Mary. Elizabeth (Beth) Van Lew var sterkt i mot slaveriet og da faren dør overtalte hun moren til å selge slavene til seg og gav dem friheten. Når en slave ble frigitt i Virginia måtte vedkommende flytte fra staten innen ett år, mange gjorde det, men for Marys familie ble dette et problem for faren ble ikke frigitt av sin eier og moren ville ikke reise fra ham. Løsningen ble at Mary reiste til Philadelphia for å gå på skole, som Beth betalte, for Mary hadde usedvanlig gode evner, bl.a. fotografisk hukommelse og hun hadde et sug etter kunnskap. Marys mor hadde gjennom hele oppveksten sagt at «Jesus har en plan for deg» og denne vissheten om at det var en oppgave for henne gjorde at hun arbeidet flittig med alt som har med skolen å gjøre. Hun fikk en god venninne Hattie og hennes familie, etterhvert oppdaget hun at de fraktet «gods», dvs rømte slaver fra sørstatene som måtte i trygghet lengre nord. Selv om det ikke fantes slaver i Philadelphia opplevde hun at det var mange former for diskriminering og dette var med på å forme hennes tanker om frigjøring og nødvendigheten av å kjempe mot slaveriet. Hun har en interessant refleksjon i forbindelse med foreningen for frigjøringen av slaver, en forrening av hvite damer som sydde og broderte til inntekt for å kjøpe slavene fri. For de broderte bare motiv med slaver som ble fysisk slått eller slaver på plantasjer, noe Mary selv aldri hadde sett eller opplevd, og hun reagerer på dette forenklede bildet av hva som var slaveri.  Når borgerkrigen brøt ut i 1861 valgte hun å reise tilbake tilVirginia fordi faren var der og fordi hun kunne gjøre en innsats for Unionen. Hun lot som om  hun var slave og fikk jobb som stuepike hos Konføderasjonens president Jefferson Davis. Ved å gå inn i rollen som uvitende, umælende og usynlig tjener fikk hun tilgang på viktige opplysninger som påvirket krigens gang og som til slutt førte til avskaffelsen av slaveriet.

Omslaget på denne boka forledet meg til å tro at her skulle det være kjærlighet og drama fra ende til annen, men neida – det var riktig nok både kjærlighet og drama, men først og fremst er det historien om slavene og slavenes forhold som fenger. Det er Marys tanker om frihet og hvite menneskers holdninger til svarte som sitter i meg som det viktigste i boka. Det er en spennende fortelling. Den oppleves som historisk korrekt i hvert fall med tanke på utviklingen av borgerkrigen og det er kanskje akkurat dette som gjør boka litt «tørr». Boka var spennende, jeg satt som klistret og leste, men i ettertid føler jeg vel at det var noe som manglet – lidenskap, glød, en tydeligere hovedperson? Jeg har ingen problem med å anbefale boka, for det er et  interessant tema og det øker lysten til å lese mer historie, men dette er ingen feel-good bok, hvis det skal være et kriterium for bokvalg. Boka er skrevet av Lois Leveen, en dame som har studert både historie og skrivekunst, så da bør grunnlaget være på plass i hvert fall.