Bentebing's Weblog

Etter å ha hørt jubelropene over den første boka til Karin Brunk Holmqvist, Potensgiverne,  leste jeg den omsider i sommer og ble skuffet. Var dette virkelig noe å gå sånn av skaftet for? Da jeg fikk tilsendt Rosa elefanter fra Silke forlag tenkte jeg at dette var da helt bortkastet, men så trengte jeg en pause fra den dystre hverdagen og plutselig satt jeg der og lo. Boka er laget etter samme oppskrift som Potensgiverne, landsbygd, eldre mennesker som hovedpersoner og små mysterier i hverdagen. Det er lett, det er koselig og det er innimellom ubetalelig komisk. Ekteparet Selma og Artur bor på en liten gård i Sør-Sverige, det er et rolig liv helt til de får nye naboer og da skjer det ting både sånn og slik.  Det er naboen Disa som skaper de største og mest omfattende forandringene og det er henne eller hennes aktiviteter  som får meg til å gape av latter. Som for eksempel når hun skal drive ut musene i huset ved hjelp av et indisk rituale!  Naboene lenger borte i veien har også sine sider og er mer til å bekymre seg over, særlig for Artur. Det er Artur som driver fortellingen framover og det er vel også han som må omstille seg mer enn Selma, som mer har hatt et ønske om forandring og lyst til å gjøre nye ting.  Boka har ikke fått så positive omtaler som den første, men om man tar boka for det den er – hyggelig lesing – så kan man fint kose seg noen timer med denne.

Jeg synes imidlertid at det er synd at forfatteren nøyer seg med en kosefortelling, når det finnes tilløp til så mye mer i teksten. Jaja, da får jeg lete etter det andre steder.