Publisert i bøker, litteratur

Reint sportslig

reintsportsligDenne boka fikk jeg tilsendt fra Wigestrand forlag, kanskje etter oppfordring fra forfatteren, hvem vet? Uansett, jeg leste min første Birkedal bok da han ga ut Valentin og etter det var jeg en fan. Det er jeg fortsatt, selv om jeg et stykke ute i denne boka lurte på om forfatteren hadde gått seg vill ett eller annet sted ute på nedre, midtre eller øvre Jæren.

Boka handler om Vaskehjelpa som har vasket på skoler og idrettshaller i mange år og hun hadde nok fortsatt med det om det ikke var for et hjerte som begynte å hakke og vingle i rytmen. Vaskehjelpa ligger på sykehuset og blir sjekket og overvåket, men det er fullt over alt og hun blir liggende på gangen og overhører en samtale der Øystein Orre snakker om Ragnhild og en eller annen hendelse som har kommet mellom dem. Denne samtalen får henne til å tenke på alle uoppgjorte handlinger fra tidligere tider, noe som man bør be om tilgivelse for og andre der en samtale ville rydde opp i misforståelser. Når hun kommer ut fra sykehuset bestemmer hun seg for å reise til Jæren for å gi sitt bidrag til at handlinger kan bli tilgitt eller i det minste oppklart. Vaskehjelpa sitter på toget og ser hus, stuer og julepynta rom fyke forbi. Hun tenker seg inn i de forskjellige stuene og lager sine egne historier omkring menneskene som bor der, dikter faktisk ganske detaljert deres liv. Hun går av og tar inn på et hotell og så begynner letingen etter «den rette» Ragnhild og Øystein Orre. Hun låner en spark og drar av sted og det er her på denne turen jeg ble forvirra og lurte på hva og hvor forfatteren og Vaskehjelpa ville, for her er det mange historier som dro i flere retninger. Jeg ble innimellom redd for at Vaskehjelpa ville fryse i hjel sittende på sparken, men hun blir funnet i tide og både Ragnhild ( ikke den rette) og Øystein Orre gir seg til kjenne.

Tomas Espedal sa i et intervju i BT, at vi leser for mange bøker og vi leser for fort. Jeg kjenner meg ikke igjen i det å lese for mange bøker, men – det erkjenner jeg – at jeg av og til leser for fort, det er sikkert og visst. Jeg tenkte på dette da jeg leste de siste sidene i denne boka – kanskje leste jeg denne for fort, kanskje lot jeg ikke Vaskehjelpa få surre seg langsomt fram over Jæren slik at hun kunne få utført sin «mission»?  Det er ofte slik med Birkedal sine bøker, de trenger litt tid til å folde seg ut og leseren må ta den tiden det tar for å la folkene i bøkene få vise seg fram, men når en gjør det – ja, så har man en liten perlestund.

Forfatter:

I love to read! Reading makes my small world larger, greater and more wonderfull. I live in Nordhordland near Bergen with my husband.

2 kommentarer om “Reint sportslig

  1. Pussig, gitt! Jeg har også fått denne boka i posten, men har (foreløpig) ikke fått tid til å lese den. Likte veldig godt den første om vaskehjelpa. Men. målgruppa?

  2. Målgruppe? Tja, ungdom som nesten leser voksen skjønn eller passer den best for voksne? Er virkelig usikker på denne, men jeg synes ofte at Birkedal skriver slik at historien kan leses av folk i et stort aldersspenn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s