Publisert i bøker, litteratur

Syngja

syngjaJeg begynte å lese denne prisbelønte boka til Lars Amund Vaage med forventning om å bli underholdt. Jeg visste det var mange som stod på ventelisten på biblioteket for å lese denne og jeg leste vel med en idè om at boka ikke kom til å ta så lang tid, den er på vel to hundre sider. Det jeg fant var en bok som krevde at jeg som leser satte ned farten, møtte boka på dens egne premisser og tok den tiden det tok å lese sidene, la ordene og bildene teksten fremkalte snakke til meg. Det var en krevende reise, på langt nær så krevende som hovedpersonens selvpålagte oppdrag: å skrive om sitt autistiske barn og livet med henne i familien og i samfunnet. Det var krevende på den måten at forfatteren lar det lavmelte, dyptpløyende språket igjen og igjen skildre utenforskapet han føler overfor datterens verden, det som hun ser og oppfatter. Han skriver om personene i boka bare som bokstaver G – datter, T – kone og mor til G, F – en fiktiv venn, L – ny kone og denne distansen som han da skaper, gjør at romanen blir mer virkelig og mer biografisk på et vis. Det er datteren som er «objektet» for hans leting etter seg selv som far. Forsøkene hans på å finne ut hvordan datterens verden egentlig er, hva hun forstår og husker og hva som lager minner hos henne. Han forteller om sin familie, men gjør forsøk på å skåne dem for gjenkjennelse og det lykkes vel for alle som ikke kjenner ham godt. Det tok lang tid å lese denne boka, språket er vakkert, men temaet opplevde jeg som så dystert at den begeistrede følelsen uteble. Det er en viktig bok og nødvendig å lese, men de som søker underholdning bør nok søke et annet sted.

Forfatter:

I love to read! Reading makes my small world larger, greater and more wonderfull. I live in Nordhordland near Bergen with my husband.

2 kommentarer om “Syngja

  1. Denne har jeg blitt anbefalt av en kollega. Det høres ut som det er en viktig bok. Men jeg har også hørt det du sier om at det er en bok en må ta seg tid til mens man leser. Jeg tror nok jeg skal lese den, men det må bli om en stund.

  2. Det er absolutt en viktig bok og språket er så vakkert og presist at det i seg selv er en stor opplevelse. Denne boka var nok en påminning om å møte den enkelte boka på dens egne premisser og den omstilllingen som det krever er ikke alltid like lett, nei. Takk for kommentar!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s