Publisert i bøker, lesing

Kald som døden

kaldsom dødenDette er bok nummer to i serien om førstebetjent Armand Gamache ved Sûreté de Québec av Louise Penny. I den første boka ble vi kjent med Gamache og hans team og befolkningen i Three Pines, en nydelig landsby med svært spesielle mennesker og en god atmosfære, ja bortsett fra at de faktisk tar livet av hverandre. Denne boka starter med at en meget ondskapsfull dame med forfatter og gründerambisjoner blir myrdet på en svært finurlig måte, hun blir grillet med å ta i en strømførende campingstol midt under en curlingmatch. Det blir  Gamache sin oppgave å løse dette mysteriet og som i den første boken så gir dette anledningen til å bli bedre kjent med personene vi møtte i første bok og noen nye dukker også opp på banen. Det er passe spennende, men svært hyggelig og avslappende lesing – og gjør meg nesten litt avhenging av mer … Hvorfor det? Jo, det er forfatterens behandling av personer og miljø som gjør dette til en koselig leseropplevelse og lengselen etter varme drikker og ditto croissanter blir slik at jeg lusker ut på kjøkkenet etter hvertfall en kopp te og kanskje nogo attåt.

Så kan man diskutere hvor seriøs er denne boka, serien, forfatterens intensjoner – for dette er kosekrim, med innslag av engelsk countryside`s milde tedrikkende og småpratende befolkning. Jeg leste en ren slakt av boka i VG der den ble omtalt  som et makkverk og, hjelpe meg, tar man på seg litteraturanalysebrillene sine er det ingenting i veien for å være enig i mye av kritikken, men det er da ikke derfor jeg leser krim. Jeg vil bli underholdt, fantasere om å bo i en liten landsby i Canada og være omgitt av «pene mord» som en av våre lånere sa en gang. Jeg tigde boka til meg fra forlaget og haddde en herlig lesestund.

Forfatter:

I love to read! Reading makes my small world larger, greater and more wonderfull. I live in Nordhordland near Bergen with my husband.

7 kommentarer om “Kald som døden

  1. Ja, det er heldigvis forskjell på kritikere som anmelder for avisene og oss som lesere, som leser med andre briller. 🙂 Syns forøvrig det er drøyt å kalle en bok for makkverk, men Faldbakken om det..
    Fint at du koste deg, for jeg har også boka på vent.:)

  2. Jeg stod og elle mellet mellom denne og Hancockboka – Du tilhører meg – igår kveld, endte på Hancock, men tror jeg tar med denne på påskeferie. Høres ut som ei bok som er glimrende å legge igjen etter jeg har sust igjennom.

  3. takk for hyggelig kommentar! Ja, Faldbakken bruker sterke ord, men for så vidt er det jo slike omtaler som også kan trigge nysgjerrigheten. Jeg ser jo at han har noen poeng ved en kritisk gjennomlesing, men som sagt i sofakroken fungerer den helt greit. God påske til deg:-)

  4. Jeg er helt enig! Krim er til for å slappe av med 🙂 Jeg har tenkt å ta denne boken med meg på Påskeferie. (Egentlig tar jeg nok med meg for mange, men sånn er det bare :-)) Jeg elsket den første boken, den passet akkurat inn med sin stille og rolige fortelling. Så jeg gleder meg til bok 2!
    Ønsker deg en fin Påske! Klem!

  5. Dette er bøker «å lengte hjem til» Herlig avslappende krim, med et levende og fargerikt persongalleri. Vi trenger alle slags bøker – de som utfordrer oss, engasjerer oss og underholder. Litteraturen magiske evner overrasker meg hver dag. smil fra Liv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s