Bentebing's Weblog

En utvandrerroman, eller skal vi si Folket på Innhaug møter Ellis island- tårenes øy møter Amtmandens døtre? Kari Nygaard er forfatteren av denne boken og dette er hennes debut. Romanen er lettlest, undeholdende, men jeg har samtidig en følelse av at dette har jeg lest før. Boken åpner med at romanens hovedperson Ingrid står ved rekka på Amerikabåten fra Liverpool på vei mot Amerika. Hun er gift med Esten og i tilbakeblikk får vi kjennskap til forhistorien deres. De bodde på gården til foreldrene til Esten, de mister sitt eneste barn og sorgen og trangen til egen jord driver først og fremst Ingrid til å ønske seg vekk. Hun overtaler Esten til å snakke med foreldrene om å utvandre og etter hvert blir det slik. På samme båt er også Andreas, prestesønn fra Stavanger, mislykket student og tynget av sorg over brorens selvmord. Andreas hadde et svært nært og kjærlig forhold til broren, som studerte teologi. Andreas oppdager at broren er homofil og på den tiden var dette uhørt og måtte for all del holdes skjult. Broren klarer ikke belastningen og begår selvmord, nok en tabuhandling og da faren nekter å begrave sin egen sønn på vanlig måte, bryter Andreas med ham og bestemmer seg ganske spontant for å utvandre.

På overfarten blir  Esten slått ut av sjøsyke og ligger i kahytten under hele overfarten, mens Ingrid nyter sjøluften og etterhvert Andreas´ selskap. Vi veksler mellom historien om Ingrid og Andreas og det er et greit, men litt oppbrukt grep for vi vet jo at de må møtes og det ligger i romanens konsept at det må bli noe mer mellom dem. Det er tydelig at forfatteren kan sin historie, for det er flere relevante referanser til samtiden og aktuelle hendelser. Det er kanskje her at jeg synes romanen er på sitt mest interessante, for det er Ingrid sitt inderlige ønske om å få bruke evnene sine og den motstand det skaper, som gir en viss spenning. Jeg drev en slags parallell-lesing av denne boken og biografien om Camilla Collett av Torill Steinfeldt og tankegodset som Nygaard referer er lett gjenkjennelig i en noe lettere innpakning.

Jeg kan ikke si at dette er en stor roman, men hyggelig og grei lesing, det er det.