Denne gangen var det påskeferien som får ta skylda for at jeg ikke nådde fristen for innlegget til Lines bibliotek og 1001 bok. Jeg hadde lest boka ferdig for lenge siden (dvs midt i mars), men skrivingen ble bare utsatt til ferien kom som kastet på meg, et nytt barnebarn så dagens lys og Dommeren og hans bøddel ble om mulig enda mindre interessant. Men for å si litt om boken så gikk jeg til lesingen med en viss forventning for Friedrich Dürrenmmatt er jo et navn innenfor den tysk-sveitsiske litteraturen og som sådan burde denne boka ha en viss appell. Starten er fin, med en ung, fremadstormende politimann som er myrdet, en gammel syk detektiv Bärlach skal oppklare mordet ved hjelp av en ikke-så-dyktig-men-ganske-sjalu politimann. Så dukker en erkefiende av den syke, gamle detektiven opp og det er nesten så jeg lukter Moriarty og Sherlock Holmes! Men spenningen blir aldri slik at jeg på noe tidspunkt tenker at dette kan bli livsfarlig. Jeg blir nesten overrasket over at Gastmann faktisk dør og at den-ikke-fullt-så-flinke politmannen Tschanz blir avslørt… her får jeg vel prøve å styre meg litt. Dette er en rar bok, for jeg lurer på om det er noe jeg har gått glipp av? Er det en undertekst her som jeg burde ha oppdaget? Eller er dette bare en bok som var en «stor» bok i sin tid og nå virkelig har utspilt sin rolle? Hvorfor er den med på 1001-lista?
Bentebing's Weblog 
Takk skal du ha!Barnebarnet holder til i Oslo – altfor langt fra farmora, men det gir jo noen muligheter til å ta en luftetur i ny og ne. Det er noe med tidens tann når det gjelder romaner, noen holder seg og andre blir uinteressante i løpet av få år. Det er kanskje andre bøker av Dürrenmatt som er mer interessante enn denne, men der er vi forskjellige siden du likte denne og jeg kunne ikke bli ferdig fort nok…
LikerLiker
Det er vel akkurat det du sier om engasjementet, en litt «innelukket» roman, hvor jeg som leser bare dilter med… jaja, nå det tid for å kaste seg over Jane Austen, det blir stas:-)
LikerLiker
Takk skal du ha, Line! Barnebarn er fantastisk og faren for å bli helt tullete er veldig tilstede… Jeg så i kommentarene under innlegget på bloggen din at det burde lages en liste over bøker som ikke forsvarer sin plass på 1001-lista, det er kanskje litt fåfengt, men jeg tror nok at på min private 1001-not liste så ville denne få plass.
LikerLiker
Vi er forskjellige – heldigvis:-) Takk for kommentar og en fin april til deg og!
LikerLiker
Gratulerer med nytt barnebarn! Som Anita likte også jeg boken, det kan godt hende at den var stor da den kom ut den gangen for lenge siden ettersom krimlitteratur i dag er ganske annerledes.
LikerLiker
Artig at også du sammenlikner med Sherlock og Mortiary, Marianne gjorde også det. Forøvrig er det som Anita sier, mange av oss føler vi gikk glipp av noe. Sjalusien til Tschanz var forresten ganske så morsom, og nå i ettertid etter å ha lest de bloggene som likte boka, har jeg innsett at det var riktig mye som var morsomt, jeg bare maktet ikke å engasjere meg.
LikerLiker
Gratulerer med nytt barnebarn! Jeg tviler på at det var noe i boken du gikk glipp av. I så fall gjorde minst halvparten av oss i lesesirkelen det, og det virker usannsynlig. Det er tross alt en krimroman, og såpass kyndige lesere er vi da.
Min teori er at boken er kjent som god fordi Dürrenmatt er kjent som god, hvis du skjønner. Litt som med Hamsun. De som har plassert boken på 1001-listen har kanskje lest de andre (og bedre) romanene hans og ikke klart å skille mellom dem? Nei, jeg skjønner det virkelig ikke, for dette var ingen god bok.
LikerLiker
Jeg likte boka jeg, men leser at mange konkluderer som deg også. Ha en fin april.:)
LikerLiker