Bentebing's Weblog

Denne boka av Katherine Webb har «alle» lest for lenge siden og det var først etter at jeg hadde lest den siste boka hennes En sang fra fortiden at jeg fikk fart på meg til å lese debutboka hennes. Arven handler om søstrene Erica og Beth som arver familiegodset fra sin tante Meredith Colcott under forutsetning av at de skal bo der begge to. Søtrene tilbrakte sine barndoms somre her helt til fetter Henry forsvant og skyldfølelsen rammet Beth og gjorde henne til et angstfylt og «inneklemt» menneske. Erica er den yngste av søstrene og husker ikke så mye av denne tiden, men hun vil hjelpe Beth til å komme løs av fortidens grep og insisterer på at de skal bli en stund. De må rydde ut av huset og i denne prosessen finner Erica en brevmappe med brev og fotografier som tilhørte hennes oldemor Caroline. På bildet hun finner holder oldemoren et barn og bildet er datert 1904, flere år før bestemoren ble født. Var Caroline gift tidligere? – og hvem er barnet? På godset bor det også en taterfamilie som har fått tillatelse til å bo der av Carolines mann Henry Colcott. Caroline og senere Meredith er svært negative til taterene og nekter Erica og Beth å være sammen med taterbarna. De forstår ikke hvorfor, men etterhvert som fortellingen ruller framover blir det klart at her er det mange hemligheter og grusomme handlinger som ligger bak.

Dette er en underholdende roman, historier flettet inn i hverandre og godt driv gjennom det hele. Jeg savner litt mer dybde i personene hennes, men miljøet både i Amerika og England er så treffende og gir boka en ekstra dimensjon. Jada, Webb: bring it on!