Bentebing's Weblog

Jeg fikk tilsendt et forhåndsekemplar fra Pax av denne boken og siden blurben sa: «Fabelaktig lesning som vil passe for fans av Pike med perleøredobb…» så var jeg raskt i gang med å lese. Boka begynner en høstdag i 1686 i Amsterdam der den atten år gamle Petronella (Nella) Oortman står foran døren til et av de flotte bolighusene. Hun har giftet seg med den velstående Johannes Brandt og skal begynne sitt nye liv.  I huset bor også hans søster Marin, tjeneren Otto og kokken Cornelia og hundene til Johannes. Nella har store forhåpninger til livet med Johannes, men han rører henne ikke og viser ingen interesse for det ekteskaplige samlivet. Han gir henne et stort dukkehus som brudegave og til huset kommer noen dukker som, når Nella ser godt etter er nøyaktige kopier av menneskene hun bor sammen med, innkludert henne selv. Miniatyrene er utrolig godt laget, ned til minste detalj og Nella begynner å spekulere på hven denne miniatyrmakeren er. Hun skriver brev til miniatyrmakeren og ber han slutte å sende figurer til henne, så ombestemmer hun seg og vil ha disse likevel. Hun oppsøker til og med verkstedet, men minitayrmakerem er borte. Likevel kommer det pakker med minityrer til henne og hun føler at minityrmakeren vet hva som skal skje med dem som bor i huset. I det store huset er det mange hemmeligheter og konflikter, Marin er uhøflig og uvennlig mot Nella, men hun finner en venn i Cornelia og gjennom henne får Nella vite litt mer om huset Brandt. Johannes skal selge en stor mengde sukker for en tidligere kompanjong, men dette går tregt og kompajongen begynner å spinonere på Johannes og anklage ham for å ville ødelegge forrentningen hans. Kompanjongen er en del av borgervernet og i de dager hadde det grusomme konsekvenser å komme i «unåde» hos dem.

Boken gir et fint innblikk i Amsterdam på denne tiden, omgangsformer, handelen og  reglene som kom og gikk. Har du vært i Amsterdam vil du kjenne igjen gatenavn og bygninger og dette gir en særlig autensitet til beskrivelsene. Jeg synes starten på boka var treg, men den tok seg opp etter de første femti sidene. Det er flere personer jeg ikke helt får grepet på, men Nella (eller Petronella) står fram som en person som endrer seg fra ung uskyld, til et handlende og medfølende menneske. Dette er ikke verst, men jeg tar ikke helt av. Forfatteren har fått mye oppmerksomhet og ros for boken og jeg kan tenke meg at mange vil synes dette en grei bok.