Forfatteren Jon Krakauer er kanskje mest kjent for boka og filmen Inn i villmarken. Jeg så filmen fordi sønnen min sa at «denne må du bare se». Filmen var gripende og trist, men nydelig på sin måte og gjorde inntrykk. I tynn luft fikk jeg tilsendt av Pax og jeg som nesten ikke leser fagbøker… Ja, så feil kan man ta, for denne boka er like spennende som en krim – bortsett fra at vi vet resultatet…
Jon Krakauer er selv klatrer og kjenner historien til det internasjonale klatrermiljøet godt. Han får i 1996 anledning til å være med på en ekspedisjon til Mount Everest med Robert Hall som leder og en rekke andre personer med stor klatreerfaring. Krakauer skal skrive en artikkel for tidsskriftet Outside Magazine om erfaringen med å reise med en kommersiell ekspedisjon. De blir kalt kommersielle fordi deltakerne må betale på tusenvis av dollar eller euro for å få være med, i motsetning til andre som reiser på lavbudsjett og ikke har samme tilrettelegging for deltakerne. Boken gir en beskrivelse av klatringens historie, de uttallige forsøkene på å bestige «the seven summits» – fjell over 8000 meter og den stadige pågående diskusjonen om hvor mye man skal belaste den sårbare naturen i fjellområdene. Han skriver om de forskjellige deltakerne og deres grunner for å delta i ekspedisjonen og om de andre ekspedisjonene som er der samtidig som dem. Han trekker fram sherpaenes innsats for å få fram mat, telt, oksygen og hvordan de bærer alt utstyret opp til de fire forskjellige leirene som er etappene klatrerne bruker, for at de vestlige deltakerne skal klare å nå toppen. Det er som sagt så spennende at jeg ble sittende å lese så lenge og ofte jeg kunne. Aftenpostens anmelder beskriver boka som en dokuthriller, jeg er enig og selv om jeg er en sofagris og ikke kunne falle meg inn å bestige noe som helst, så er drivet i denne boka intenst og medrivende.
Da boka kom ut ble det mye debatt og beskyldninger mot både Krakauer og ledelsen av ekspedisjonen. Boka har både forord og et etterord av forfatteren som oppsummerer og forklarer noe av raseriet boka utløste. Det er og et etterord av forfatter, journalist og fjellklatrer Jon Gangdal som bl.a. trekker fram sherpaenes umenneskelige påkjenninger og nødvendigheten av å anerkjenne deres innsats. Jeg må bare få anbefale denne boka, sofagris eller friluftsmenneske – den er vel verdt å lese!