Posted in bøker, lesing

Sandslottet i Aleppo

sandslottetDenne boka fikk Nordhordland Litterære Selskap tilsendt fra Pantagruel og vi skal snakke om den om noen dager, men jeg går glipp av dette – så her kommer noen ord.

Forfatteren Chris Bohjalian var på NRK- Dagsrevyen og snakket om boken og om Nansen-hjelpen i forbindelse med markeringen av folkemordet på armenerne i 1915. Undertittelen på boka er : en historisk kjærlighetsroman fra Syria. Og, ja her er det kjærlighet, men og hat, desperasjon, krig og med det grusomme handlinger. Historien begynner med en prolog, barndomsminne fra 1969 der Laura forteller om bestefaren som tok henne og tvillingbroren på fanget og husket dem opp og ned. Hennes bestefar var armener og bestemoren amerikansk og de møttes i 1915 da hun fulgte sin far til Aleppo med hjelpesendinger til de armenske flyktningene. Elizabeth Endicott som bestemoren het kom fra en velstående familie og faren var bankier. De kommer til Aleppo i det en flyktningtransport går igjennom byen og Elizabeth får kontakt med en armensk kvinne, Nevart som har hatt seg av en liten pike som har sluttet å snakke. Nevart var gift med en lege og snakker godt engelsk. Hun og piken får bo på ambassaden mot å hjelpe til. Elizabeth vil hjelpe til på sykehuset, hun er ivirg etter å lære armensk og mer om sykepleie. Faren synes hun er altfor ivrig, men Elizabeth er en viljesterk dame, noe som kommer godt med i dette landet som midt i tragedien også preges av korrupsjon og utnytting av godtroende vestlige. Hun møter Armen, en armensk ingeniør som har mistet kone og datter under folkemordet. Han hadde satt sin lit til en venn som skulle sørge for at konen og datteren kom seg til et trygt sted, men i stedet dør de på veien. Det oppstår sterke følelser av samhørighet og senere forelskelse mellom Elizabeth og Armen. Armen reiser for å slutte seg til den brittiske hæren og veien dit er både kronglete og farlig. Han skriver til Elizabeth og hun insisterer på å bli i Aleppo for å vente på Armen når faren anser at oppdraget han hadde der er over.

Boken hopper mellom fortelleren Laura, Elizabeth, Armen og to tyske soldater som tar bilder av de overlevende fra flyktningeleirene og deprotasjonene. Det er mange små historier som utfyller bildet av byen og tilstanden der både på sykehuset og barnehjemmet der flere av de foreldreløsa barna blir plassert.Dette kan virke ganske forvirrende til å begynne med og krever at man ikke legger boka fra seg for lenge om gangen.  Boka forteller historien om armenerne, om forholdet mellom tyrkere og armenere både i 1915 og fram gjennom de siste hundre årene. Det er tydelig at sårene langt fra er leget og mye ligger nok i at det er få land som karakteriserer det som skjedde som folkemord, blant annet Norge. Da forfatteren var i Norge under lanseringen av boka besøkte han et barnebarn av Fridtjof Nansen for å takke for hans arbeid for å hjelpe armenere.

Dette er en bok som fortjener mange lesere, den er interessant på grunn av framstillingen om armenerne og folkemordets grusomheter, men også fordi det viser hvor viktig det er å kjenne sin familie og familiens historie. Jeg synes nok ikke at kjærlighets historien er det viktigste i boka, men det er mange andre aspekt som gjør denne boka vel verd å lese. Det er flere som har skrevet om krigen som førte til folkemordet blant annet i Victoria Hislop sin bok Tråden og i Louis De Bernières Fugler uten vinger. Men altså: Sandslottet i Aleppo – kan anbefales!

 

Posted in bøker, lesing

Finne ly

finne lyDette er mars-boka til Bokblogger-prisen og siden jeg ikke tidligere har lest noe av Aina Basso, var det i seg selv en motivasjon til å lese denne. Mine kolleger på biblioteket har lest flere av bøkene hennes og vært begeistret og nå henger jeg meg på.

Finne ly henter sitt miljø fra Finnskogen i 1849. Hovedpersonen er Hanna som er av reisende slekt, men som må holde dette hemmelig når hun skal søke tjeneste. Hun kommer til en svært avsidesliggende gård der en enkemann og to voksne sønner bor. Hun får tjeneste der og skaper gjennom hardt arbeid en bedre tilværelse for de tre mennene. Johannes er den yngste, han har antakelig en diagnose, men han er snill og han blir svært betatt av Hanna. Harald er odelsgutten, stor og sterk og holder på å gå på veggen av det trange miljøet i bygda. Når det blir vår får han seg jobb og reiser vekk fra gården. Hanna trekkes også mot Johannes, men hemmeligheten om hvem hun er og hvor hun kommer fra skaper murer mellom dem. Når sommeren kommer, kommer også de reisende og Hanna vil gjerne gi dem både penger og mat fordi hun vet at de trenger det, men det blir oppstandelse når dette blir oppdaget og hun må tilslutt velge mellom å bli eller å finne sin egen vei et annet sted.

Forfatteren veksler mellom Hanna og Johannes sitt synspunkt, kapitlene er korte og det er en intensitet i beskrivelsen av personer og miljø som holder deg fast. Det skjer ikke så mye før på slutten da bygdefolket bestemmer seg for å jage fanten, men likevel er det drama i det stille. Romanen forteller om de reisendes vilkår i Norge på denne tiden og det er  en historie det ikke er noen grunn til å være stolt av. Jeg var ikke vilt begeistret for boka, men jeg vil nok anbefale den som en god bok og vel verd å lese.

Posted in bøker, lesing

Den stumme jenta.

Krim – den stumme jentaog forløpig siste bok i Sebastian Bergman-serien skrevet av Hjorth & Rosenfeldt. Jeg fikk leseeksemplar av Aschehoug og var vel litt betenkt med tanke på å komme midt inn i en serie. Ingen fare! Dette var spennende fra første til siste side! Hjorth & Rosenlund har jeg ikke lest noe av tidligere, men det kan det absolutt bli en forandring på. Forfatterduoen Michael Hjorth og Hans Rosenlund har tidligere skrevet tre bøker i Sebastian Bergman-serien Mannen som ikke var morder, Dødens disippel og Fjellgraven. Vi har til og med første bok på biblioteket – og den har altså gått meg hus forbi…

Boken har fått mye positiv omtale i aviser og andre bokblogger og det er fortjent. Boka begynner med mordet på familien Carlsten i Torsby, to barn og foreldrene deres.  Det lokale politiet gjør det de kan, men kobler raskt inn Rikskrim som bistår i saken. Politimesteren i Torsby er gift med ordføreren i byen og snart får vi vite at her er det mange kryssende interesser mellom de nærmeste naboene. Det var et vitne til mordene, den lille jenta Nicole. Hun forsvinner og er borte i tre dager. Vi får vite at både politiet og morderen leter etter henne, men det er psykologen Sebastian Bergman som finner henne og får lokket henne fram. Boken vandrer mellom kollegene i Rikskrim, Sebastian Bergman og den lokale politimesteren. Det er godt skrevet, det er fart og spenning så det holder.  Jeg er nok enig med Tine at Sebastian er en person det er vanskelig å bare være positiv til, men forfatterne klarer å gjøre mange av personene sine så levende at de blir interessante og gir sitt bidrag til en flott leseropplevelse. Boka slutter slik at jeg regner med at det kommer mer og det har jeg ingenting i mot, langt i fra! – og til de som lurer på om biblioteket kommer til å anskaffe hele serien… bare rolig, saken er under arbeid.