Clarice Lispector (1925-77) ble født i Ukraina, men vokste opp i Brasil. Romanen Stjernens time ble oversatt og utgitt på norsk i år (2015). Jeg hadde ikke hørt om denne forfatteren før – og her er jeg nok i godt selskap. På det tidspunktet jeg fikk boken tilsendt fra Bokvennen, var jeg på desperat leting/lesing for å finne de bemerkelsesverdige romanene i 2015. – og her kom det en liten skatt! Boka er på 110 sider, men forfatteren har en intrikat skrivemåte og krever oppmerksomhet og et åpent sinn. Når jeg begynner på boka er jeg overbevist om at det Lispector som er den skrivende fortellerstemmen, men så viser det seg at den som forteller er en mann. Forfatteren skal fortelle historien om Macabea, en maskinskriverske fra nord som kommer til storbyen Rio. Men forfatteren prøver på forskjellige måter «å vri seg unna» fortellingen som skal fram.
Macabea kommer fra fattige kår og i Rio er det heller ikke rikdom som venter henne, men hun lærer seg å finne glede i små ting. Hun møter Olimpico, en ung gutt fra samme landsdel som henne og hun forelsker seg i ham. Det blir ikke noen lykkelig historie, snarere tvert i mot og forfatteren forteller nesten motvillig om Macabea og hennes liv – det er irriterende og merkelig.
Det er en fasinerende roman, jeg sitter igjen og tenker at dette er nok en bok jeg vil lese en gang til – fordi den er så rar, – fordi den er så bemerkelsesverdig.
Bentebing's Weblog 