Bentebing's Weblog

Jeg hadde ikke noe kjennskap til forfatteren Leonardo Padura da jeg fikk tilsendt tre bøker fra Bokvennen forlag. Padura er cubaner og henter handlingen derfra. Bøkene jeg har lest handler alle om kriminaletterforskeren Mario Conde og handlingen utspiller seg som titlene viser til i Havana. Serien blir kalt Havana-kvaretten – altså fire bøker, hvor av tre er utgitt på norsk til nå. Den første boka Vinter i Havana gir et innblikk i Mario Condes oppvekst og bakgrunn. Saken han får i hendene første nyttårsdag 1989 er en forsvinning, en leder i det cubanske industriministeriet har forsvunnet. Lederen, Rafael Morín var en av klassekammeratene til Mario Conde og den samme Morín giftet seg med deres felles klassevennine Tamara, som også Mario var forelsket i. Dette gir en inngang til Condes bakgrunn og noe som går igjen i boken. Padura skriver om det cubanske samfunnet, hvordan det var og hvordan det nå framstår på slutten av 1980-tallet. Det er interessant og det er vel det som gjør at jeg fortsetter å lese, for krimgåten er ikke drivende spennende. Jeg må også nevne vennene eller særlig vennen Spikern som ikke lenger er tynn som en spiker, men bundet til rullestolen etter en krigsskade. Ja, det ikke bare Spikern som omfattes av Mario Condes kjærlighet, men også Spikerns mor som sørger for at de får i seg god og næringsrik mat. Det kan trenges for Conde og Spikern drikker store mengder rom og mange dager innledes med en kraftig hangover…

Bok nummer to Storm i Havana handler om en kvinnelig lektor som blir funnet myrdet og voldtatt i leiligheten sin. Lektoren har tilsynelatende plettfri vandel, men Mario Conde finner mistenkelige spor som fører ham tilbake til skolen der han selv var elev. Han har en drøm om å bli forfatter. På skolen lagde noen elever et litterært tidsskrift som bare kom ut med et nummer før det ble lagt ned av rektor, siden det hadde et heller reaksjonært innhold – i følge ham. Mario bærer fortsatt på drømmen og skuffelsen over den totale avvisning av dette skriveprosjektet.

Bok nummer tre Maskespill i Havana lar Conde få oppdraget med å finne morderen til en ung transvestitt, kledd i en vakker rød kjole. For å få opplysninger må han ta kontakt med homse- og transe-miljøet i Havana og Mario Condes skepsis mot personene som tilhører dette miljøet er interessant, ikke minst fordi han også blir fasinert av disse. Flere steder i romanen trekkes historien og minnene til en berømt forfatter og teaterregissør inn i romanen og gir rom for en ny stemme. Dette beriker romanen synes jeg og gjør denne til kanskje den beste av bøkene i serien – hittil, ja – for nummer fire er altså ennå ikke lest.

På biblioteket har vi noen lånere som bare vil ha «pene mord». Dette betyr at de ikke beskriver blod, gørr og innvoller i noen særlig grad. Havana-kvartetten går inn i denne «sjangeren» og gjennom Paduras samfunnskritiske blikk får vi i tillegg til kriminalromanen et innsyn i det cubanske samfunnet. Det er interessant lesing og jeg har allerede snakket varmt om disse bøkene til de som har antydet interesse for  krim.

Aftenposten insikt har en interessant artikkel om Padura og Havana-kvartetten