Fotturar i Norge er ein av bøkene på kortlista til Bokbloggerprisen for 2015. En av kollegaene mine leste Gaute M. Sortland sin bok og var i fyr og flamme. Hun har anbefalt den til alle som vil høre og er svært overbevisende om at dette er en artig bok. Jeg kan delvis være enig med henne, men etterhvert synes jeg at Fotturar i Norge blir ganske masete.
Hva er egentlig denne boka? Kortprosa, humoristisk – må jo si det… Hvem eller hva er Fotturar i Norge? Ikke godt å si, noen ganger en faktisk fottur, andre ganger en person eller en tilstand. Stykkene hopper omkring i sjangerbildet er av og til det ene eller det andre. Det er overraskende og det gir noen helt nye begrep om hva ordene kan bety. Vi fikk noen nye navnevarianter da navneloven ble forandret for en del år siden. En venn av meg tok mellomnavnet «Gudergod» andre har flagger sine spesielle interesser som «Marathon» eller bare «Goddag». Er det fra dette Sortland har funnet ideen til Fotturar i Norge? Boka er kort og lett å lese og dyrker det absurde. Av en eller annen grunn får jeg opplevelsen av at Fotturar i Norge lukter gamle sokker og støvete såpeesker. Stemingen i boka minner meg litt om Brit Bildøens roman Adam Hiorths vei, mye svette og rare opplevelser.
Vil jeg være like ihuga til å anbefale boka? Tror ikke det, men absolutt ikke bortkastet lesetid.
Bentebing's Weblog 
Det betyr bare at her er det forskjellige lesepreferanser! Jeg har ikke tenkt å gi opp Gaute m. Sortland, men denne var ikke helt min greie. Takk for kommentar!
LikerLiker
Å nei, du er den andre i dag som jeg har lest at ikke var så begeistret for boka, det er synd den ikke falt helt i smak. Jeg har det akkurat som din kollega, en trang til å anbefale boken til alle som vil høre på 🙂
LikerLiker