Romanen Eplehagen utspiller seg i Oslo eller Christiania som det het rundt 1814. Det er urolige tider i Norge og i Europa og landets framtid kan gå i mange retninger. Blir det krig, blir det en ny allianse eller selvstendighet? Dette er de store spørsmålene som blir bakteppe for apotekerdatteren Maren sitt liv. Hun vokser opp som enebarn hos den ganske velstående apotekeren og hans meget strikte og pliktoppfyllende kone. Maren er utforskende av natur og når hun viser en særlig interesse for det som vokser og gror i apotekerhagen får hun være med faren når han lager medisiner og miksturer. Moren synes hun er for vill og lite kvinnelig, men hun får Maren endelig gift med den danske offiseren Jørgen Wiese. Ekteskapet blir en skuffelse for Maren, for Jørgen er mer opptatt av seg og sitt enn å finne veien til et godt samliv. Han blir sendt ut på grensevakt der han blir alvorlig såret og etter et kort sykeleie dør han. Maren er nå en ung enke som lett kunne ha blitt boende i foreldrehjemmet, men hun vil ut og søker seg jobb som guvernante i en prestefamilie i Asker. Da hun kommer dit finner hun tre små piker som er ganske ville og uflidde. Moren har tilsynelatende reist til København for å egne seg til musikken og faren, den karismatiske presten Johannes Høegh er opptatt med politikk, presegjerningen og jordbruk. Maren får etterhvert innblikk i at alt ikke er helt som det ser ut og presten omgår sannheten på en litt lettvint måte. Hun treffer gartneren Carl som kommer fra Sverige og som er langt mer enn en vanlig gartner. Han er ansatt av Høegh for å anlegge en av de største eplehagene i landet – og med dette som mål driver Høegh arbeidet fram i hurtigtogsfart – noe alle som driver med dyrking og kultivering vet kan være litt av en risikosport. Maren og Carl finner tonen og hverandre i fellesskapet om eplehagen, men i de dager var det liten plass for slike forhold.
Etter å ha lest flere opprivende romaner i det siste, var det en behagelig lesestund med denne romanen. Forfatteren Marianne Storberg har gjort en fin jobb med å sette karakterene inn i en troverdig historisk sammenheng. Boka er lett å lese og den gir troverdige glimt av både historie og mennesker slik det kunne ha vært. Anbefales!
Ja, du har rett! – og denne boka er slett ikke værst! Takk for kommentar!
LikerLikt av 1 person
Det er deilig med bøker som passer til å være «inn i mellom bøker». Jeg trenger det av og til, spesielt hvis jeg sitter litt fast i den forrige historien. Denne har jeg fått og den skal leses 🙂
LikerLiker
Nei, den er ikke søtladen, men det blir kanskje litt raskt klart hva Maren (hovedpersonen) egentlig synes om presten. Før jeg leste denne hadde jeg lest flere opprivende bøker og levd meg inn i «Krig og fred», så denne romanen var hvile for sjelen. Forfatteren er historiker og det er flott, for det er ikke noe tull med researchen! Takk for melding!
LikerLiker
Glad du anbefaler for jeg har vært litt fram og tilbake om jeg skal lese denne. Har mistenkt at den kanskje var litt søtladen, eller – for søtladen for meg?
LikerLiker