De ni verdener av Pierre Thilloy er en skapelsesberetning som tydelig er inspirert av Snorre Sturlasons Edda. De ni verdener er et kunstprosjekt der forfatteren både har laget tekst, bilder og musikk. Musikken skal kunne lastes ned fra Solum forlag sine hjemmesider, men den fant ikke jeg. Musikken hadde helt sikkert lagt en ekstra dimensjon til leseropplevelsen for forfatteren er komponist og har en lang rekke med verk. Boken er i seg selv svært vakker og teksten legger opp til en langsom lesing. Boka starter med dette verset:
Det var en gang,
en verden som ikke fantes enda…
en verden som skulle komme…
en verden som skulle bli til ni…
Før denne verden, fantes det ikke noe…
ikke noe i det hele tatt…
Det fantes ingenting, bare tomhet!
Men selvsagt finnes det noe, både en hersker over alt og ingenting og Surt det eneste levende menneske. Herskeren over alt og ingenting skaper for ikke å forgå av kjedsomhet! Han prøver å skyve kjedsomheten over på Surt, men Surt jager kjedsommeligheten vekk ved å bruke ildsverdet sitt. De fantastiske verdener oppstår og forsvinner og slik fortsetter det.
Under lesingen av denne boken savnet jeg en yngre leser ved min side. Jeg tror både jeg og medleseren ville fått en fin stund, med å tenke oss inn i de ulike verdenene og vi kunne hentet fram kunnskapen om Ginnungagap, Yggdrasil og Alfheim. Kanskje vi til og med hadde lest Edda? For dette er det posistive med slike bøker, de skaper nysgjerrighet til å lese videre, gå dypere inn i temaet – og det er en bra ting!
Bentebing's Weblog 