Bentebing's Weblog

Jeg har ikke lest Marcel Proust: På sporet av den tapte tid og ikke hadde jeg tenkt å lese denne mega-romanen heller. I fjor ble denne boken utgitt : Antoine Compagnon: En sommer med Montaigne og professor Compagnon ga meg en fantastisk leseropplevelse! Når da forlaget Solum spør meg om jeg har lyst til å lese En sommer med Proust,  da takker jeg entusiastisk ja, for det er den samme forfatteren som står bak, denne gangen sammen med andre Proust-kjennere.

Det er ni forfattere, professorer og filosofer som bidrar til boken. De tar for seg ulike sider ved både romanverket og Proust sitt eget liv. Dette er med på å gi meg som leser både en innføring og en voldsom lyst til å kaste meg over På sporet av den tapte tid en roman på 12 bind (på norsk) og ca 3000 sider. Det er fasinerende å lese om Proust sitt arbeid, heftene har skrev i og strimlene han limte inn i dem der han hadde noe å tilføye. Det er levende og godt skrevet og sitatene fra romanen viser tankerekken til forfatterne.

Antoine Compagnon skriver om Tiden og dette kapittelet kommer jeg nok til å vende tilbake til når jeg setter i gang med romanen – for det må bli slik etter dette. Michel Erman skriver om stedene som var viktige for Proust og hadde sin innflytelse på ham og verket.
Paris utgjør den viktigste ramen rundt På sporet av den tapte tid…Og ikke minst Boulogne-skogen, der man kan treffe på vakre, elegante damer og dit Verdurins ofte drar for å spise på restaurant om sommerkveldene, middager Swann bestreber seg på å delta i, forelsket i den flyjtige Odette som han er. I På sporet av den tapte tid er Bouglogne-skogen et sosialt og fasjonabelt sted, men det er også et sted preget av sanselighet og erotisk begjær. (s.177-178)

Det var en flott opplevelse å lese denne boken og på innbrettssiden står det at En sommer med Baudelaire kommer  i 2017 – det er bare å glede seg! I mellomtiden er det kanskje tid for Proust?