Bentebing's Weblog

Jeg trodde en stund at jeg hadde fått nok av Kate Morton, det ble for forutsigbart og jeg klarte ikke en gang å slappe av med type: «bok-inn-bok-ut»- holdning. Men så kan jeg ikke helt la være da, jeg måtte bare ta en liten kikk på den siste boken hennes – og så var jeg i gang igjen.

Boken starter med det klassiske gamle, forlatte huset med en overgrodd hage ved en innsjø, men den som finner dette huset denne gangen er politietterforskeren Sadie Sparrow som er på «ferie» hos sin onkel Bertie. Hun har nesten blitt suspendert og makkeren hennes har bedt henne ta seg en lang ferie. Sadie får høre om husets historie og vi blir introdusert til Edevane familien og deres liv fram til 1933.

Alice Edevane datter nummer to i familien, bestemte seg tidlig for å bli forfatter. Hun fikk en notatbok av sin mor og den har hun alltid med seg. Hun observerer og noterer, men er og barn og senere selvbevisst ungdom. Det er hun og moren Eleanor som er fortellerne i historien om Edevane familien og de to utfyller bildet av en familie med sterke kjærlighetsbånd og lojalitet til hverandre. Vi får høre om Eleanor og Anthony sitt ekteskap både før og etter første verdenskrig. Første verdenskrig bryter ut og Anthony verver seg og reiser til Frankrike, når han kommer tilbake har han ingen ytre skader, men de indre er desto verre. Dette skal det ikke snakkes om og det er Eleanor som må bære den byrden gjennom resten av livet.

I 1933 har familien blitt til tre søstre og en liten bror Theo, på elleve måneder. Det er juni og den store sommerfesten skal holdes. Dagen etter er Theo forsvunnet og familien er knust.

70 år senere kommer Sadie Sparrow over huset til familien Edevane og begynner sin private etterforskning av forsvinningen til Theo. Hun kommer i kontakt med Alice Edevane som nå er en kjent kriminalforfatter og sammen finner de løsningen (klart det).

Jeg synes romanen hadde en litt annen vri denne gangen. Den står litt stille midt i, men så skjer det store og dramatiske ting og jeg ble sittende å lese mye lenger enn jeg hadde tenkt. Persongalleriet er ikke så omfattende og de to damene Alice og Sadie er godt beskrevet. Jeg synes særlig at den unge Alice er en herlig karakter og ser henne for meg ivrig på jakt etter gode løsninger og perfekte setninger. Det er en ferie- og avslappingsbok, ingen tvil om det – og det kan jo være nyttig av og til.