På anbefaling fra en kollega leste jeg debutromanen til Clare Mackintosh: Jeg lar deg gå. For en bok! Den var spennende og overraskende og den førte til et par kvelder der husbonden ga opp å få kontakt.
Boken innledes med Jacob Jordan og moren er på vei hjem fra jobb og skole, i det de er nesten hjemme springer Jacob over veien og blir kjørt ned av en bil som ikke stopper, men rygger og forsvinner. Innbyggerne i Bristol er sjokkert, hvem kan leve med noe slikt.
Jenna Grey reiser fra alt, hun tar flukten til Wales og en avsidesliggende by. Hun får leie en falleferdig hytte og kommer etterhvert i kontakt med noen av innbyggerne, særlig damen som driver campingplassen Bethan og vetrinæren Patrick. Jenna har stadige mareritt, men gjennom naturen og det rolige livet bygger hun seg opp igjen. Hun begynner å fotografere og lager bilder med ord skrevet i sanden. Bildene hun lager er flotte og Bethan oppmuntrer henne til å selge dem i butikken og på nettet.
I Bristol jobber politiet Ray og hans team med å oppklare bildrapet. Det er nesten ingen spor og sjefen vil ha resultat raskt. Ray har kone og to barn, mens Kate som er ganske ny i teamet er ung og sulten på oppgaver. Vi blir introdusert til hjemmelivet til Ray og det er like traumatisk og slitende som i alle andre politikrimromaner, forfatteren får ingen pluss poeng for denne biten. Kate sitt privatliv får vi ikke vite noe om, men det er ikke noe tap. Ray kjenner seg igjen i Kate og sammen jobber de langt mer med saken enn det sjefen liker. De prøver alle slags vinkler og tilslutt blir Ray kommandert til å legge saken vekk. Kate gir seg ikke og etter mye graving finner hun registreringsnummeret på bilen som kjørte ned og drepte Jacob.
I andre del møter vi Ian som beskriver hvordan han møtte og peilet inn Jenna. Han forteller detaljert om hvordan han vil kontrollere henne og straks får hele historien et annet preg. Det er konemishandling, brutalitet og beskrivelse av livet med en psykopat. Dette er heftig lesing, men det er slutten på boka og avsløringen av den som kjørte bilen og denne sin motivasjon for å gjøre det som virkelig tar pusten fra meg.
Kjempespennende og rystende! Jeg leser gjerne mer av Clare Mackintosh.
Jeg klarer det nok, men når jeg kan slippe så gjør jeg helst det. Ser forøvrig at forfatteren kom ut med en ny thriller i år, I See You, kanskje den er noe for meg.
Jeg så deg også, det er hyggelig å se at kjente fjes dukker opp selv om ikke alle får snakket sammen. Kanskje til neste år? 🙂 Alt er vel her, litt stress i hverdagen, men sånn er det vel for de fleste. Det er det som er livet, har jeg hørt. Håper alt er bra med deg også! Klem fra meg
LikerLiker
Tusen takk Mari! Utseende på bloggen er rett og slett en gratis «template» fra WordPress, så jeg har ikke gjort så mye for å få det slik… Når det gjelder boken starter den med et bildrap på et barn, og det er det som setter handlingen i gang. Dette er hjerteskjærende nok og det er mer gruff som ikke direkte omhandler barn men, skyr du slike bøker så finnes det uendelig mange andre som det er verdt å bruke tid på. Jeg fikk ikke snakket med det på bokbloggtreffet i år, men jeg så deg :-). Håper alt er vel med deg! Klem
LikerLiker
Først må jeg kommentere bloggens utseende. Her var det jammen meg virkelig blitt flott! Behagelige farger og ryddig oppsett, ikke at det var rotete tidligere, men nå føler jeg at jeg ser det på en annen måte.
Boken høres virkelig spennende ut, men jeg skal innrømme at jeg nok ganske lett styrer unna bøker hvor barn ikke behandles godt.
LikerLiker