Gunnar Staalesen har nok en gang skrevet en bok om Varg Veum. Jeg liker bøkene hans og Varg Veum har både humor, refleksjon og sosialt gangsyn slik at han fremstår som en skikkelig fyr. Det jeg irriterer meg over er utsagn, sammenlikninger og beskrivelser som er så «Veum-ske» at de heller punkterer enn løfter historien. Stilen minner om Raymond Chandler og hans helt Philip Marlowe og dette blir litt gammeldags for meg. Ikke forstå meg slik at jeg ikke liker Raymond Chandler, men overført til Bergen og det Veumske univers blir det litt påtatt. Med dette har den grinete damen forlatt rommet og så kan vi begynne å snakke om boken.
Det er flere bokbloggere som har lest og skrevet begeistret om Storesøster, noen har blitt motivert til å lese flere av bøkene om Varg Veum og her er det mye å ta av. Denne boka er faktisk en av de bedre hvor vi får et glimt av Varg Veums fortid som sosionom med referanser tilbake til første bok med Veum som detektiv. Denne gangen får han sitt livs overraskelse når det kommer en eldre dame, Norma Johanne Bakkevik på kontoret hans som sier hun er hans storesøster. I tillegg til denne heller rystende avsløringen har hun et oppdrag til ham.
Norma ber Veum om å finne guddatteren Emma som ingen har hørt fra på lang tid. Emma er 19 år og har flyttet fra Haugesund til Bergen for å gå på sykepleieskolen, hun er ikke i leiligheten hun deler med to andre jenter og svarer ikke på telefonen. Veum kommer over begredelige familierelasjoner, en voldelige MC-klubb og en grusom voldtekt som førte til et ødelagt liv. Han får også vite mer om sin familie og han får opplysninger som setter hele hans oppvekst i et nytt lys. Selv om jeg har noen innvendinger, er det alltid stas å lese en ny bok av Gunnar Staalesen. Det å vandre i Bergens gater og farte rundt i omegnen gir bøkene hans en spesiell verdi. Det er bare å digge!
Bentebing's Weblog 