Bentebing's Weblog

På jakt etter ny norsk skjønnlitteratur 2016 kom jeg over Eneste av Siv Aanes Fagerlund. Boken handler om en ung pike som treffer en 17 år eldre mann og innleder et forhold til ham. Forholdet er over når romanen skrives og det er i tilbakeblikkene på hennes ungdom, utdanning og utvikling av kjærlighetsforholdet at fortellingen skapes. Fagerlund har et nydelig, litt blekt språk. Det er ingen store fakter, men det er en intensitet som gjør at jeg leser og nyter boken. Hovedpersonen er et kvinnelig jeg som henvender seg til et mannlig du det blir nært og beundrende, men samtidig en distanse der alder og livserfaring skaper skiller. Jeg-et skriver om forholdet til foreldrene og broren, skifte i utdanningen og behovet for å skrive. Hun reflekterer over forholdet til du-et og hans datter, det daglige livet og hvordan de innretter seg.

Alt var fint med boken til jeg leste et intervju med Tomas Espedal der det kom fram at han og Siv Aanes Fagerlund har vært kjærester i seks år og det er dette forholdet hun skriver om. For en gigantisk nedtur! Tomas Espedal trådte fram av teksten og ble veldig forstyrrende. Jeg prøvde å komme tilbake til teksten som tekst og klarte det innimellom, men dessverre – jeg skulle så veldig gjerne vært uten denne opplysningen.

Når jeg nå tenker tilbake på boka er det språket i boka som sitter igjen. Det er gjennomarbeidet og vakkert, ja nydelig å lese – så absolutt verdt å lese.

Det er flere bloggere som har skrevet om boka bl.a. Gro og Tine