Posted in bøker, lesing

Klokken og sengen

klokken-og-sengen-1Klokken og sengen er Eline Lund Fjæren sin andre bok. Den kom ut i 2015, men jeg ble først oppmerksom på denne da jeg hørte på et radioprogram og forfatteren ble trukket fram som en ny og spennende stemme i det litterære landskapet. Hun har skrevet et manifest om sin skriving her.

Boken Klokken og sengen handler om en jente på 19 år som flytter fra Østlandet til Bergen. Hun flytter fra familie og en kjæreste ( som vi aner litt i det fjerne). Hun skal studere, men starter aldri på et studium. Hun søker på jobber, men håper at hun ikke får dem. Foreldrene hjelper henne å flytte og når alt er på plass er hun alene, slik hun ønsker.

En stund følte jeg meg ferdig, på en måte avlyst. Jeg er nitten år. For bare uker siden sto de her, på steinhellen utenfor bygningen, moren og faren min foran bilen,med hendene plantet som never i lommene, små kuler under buksestoffet; ingen av oss gråt. Vi klemte hverandre, så kjørte de tilbake over fjellene, over vidda. Så: alene, med et glass jeg nettopp hadde vasket opp, et uten riper og slitasje, fylt med lunkent byvann fra springen, vannet jeg plantene moren min hadde kjøpt til meg… Det er her jeg skal bo. Leiligheten gir ikke inntrykk av å være spesielt bebodd, verken det sitse året eller noensinne, som om det alltid har gått stille for seg her. Så lenge det er stille, kan jeg leve her inne…

Hun går inn for å bli ensom, virkelig alene. Hun treffer Julie og får kontakt med henne, men det er alltid Julie som ringer og tar kontakt. Hun går inn for å bli totalt ensom. Tar ikke telefonen, ligger i sengen, reiser seg bare når det er helt nødvendig, går og handler i butikken rett over veien. Menstruasjonen stopper opp, håret faller av, hun legger på seg eller tar av, hvem vet? Foreldrene ringer, Julie ringer – hun registrerer dette, men tar ikke telefonen. Julie kommer ut for en ulykke og det er først da hun møter opp på sykehuset – riktignok under press, men hun kommer og opplever at Julie trenger henne. – Det er et lys i tunnellen.

Dette er en kort (140 sider) roman, den er repetativ, det skjer lite, men likevel ble jeg fasinert av boken og tematikken. Hovedpersonen går inn for å granske seg selv og sine omgivelser. Hun prøver på en måte å gå til grunne, ikke så aktivt, men iherdig i all sin langsomhet. Det er språket som gjør lesingen utholdelig. Observasjoner og refleksjoner som gjør det vanlig livet anderledes og helt hennes eget.

Forfatteren har allerede fått noen priser – Norlis debutantpris og Osloprisen i 2013 og nominert  til Natt&Dag sin pris for årets bok 2015 – jo, hun er en spennende litterær stemme.

Posted in litteratur

Eneste

eneste-1På jakt etter ny norsk skjønnlitteratur 2016 kom jeg over Eneste av Siv Aanes Fagerlund. Boken handler om en ung pike som treffer en 17 år eldre mann og innleder et forhold til ham. Forholdet er over når romanen skrives og det er i tilbakeblikkene på hennes ungdom, utdanning og utvikling av kjærlighetsforholdet at fortellingen skapes. Fagerlund har et nydelig, litt blekt språk. Det er ingen store fakter, men det er en intensitet som gjør at jeg leser og nyter boken. Hovedpersonen er et kvinnelig jeg som henvender seg til et mannlig du det blir nært og beundrende, men samtidig en distanse der alder og livserfaring skaper skiller. Jeg-et skriver om forholdet til foreldrene og broren, skifte i utdanningen og behovet for å skrive. Hun reflekterer over forholdet til du-et og hans datter, det daglige livet og hvordan de innretter seg.

Alt var fint med boken til jeg leste et intervju med Tomas Espedal der det kom fram at han og Siv Aanes Fagerlund har vært kjærester i seks år og det er dette forholdet hun skriver om. For en gigantisk nedtur! Tomas Espedal trådte fram av teksten og ble veldig forstyrrende. Jeg prøvde å komme tilbake til teksten som tekst og klarte det innimellom, men dessverre – jeg skulle så veldig gjerne vært uten denne opplysningen.

Når jeg nå tenker tilbake på boka er det språket i boka som sitter igjen. Det er gjennomarbeidet og vakkert, ja nydelig å lese – så absolutt verdt å lese.

Det er flere bloggere som har skrevet om boka bl.a. Gro og Tine

Posted in Bergen, litteratur

Bergeners

Bondens marked i BergenVi skal lese og samtale om romanen Bergeners av Tomas Espedal i vårt litterære selskap og jeg må skrive noen små stikkord for meg selv slik at jeg ikke mister stemningen denne boka har gitt meg. Bildet er tatt på Torget en dag det var Bondens marked og «alle» var ute. Thomas Espedal har begeistret meg flere ganger med sitt forfatterskap. Det er presist, det gir meg fine bilder i hodet, han fremstiller seg selv og sine fortellinger så oppriktig og nervøst vakkert at jeg blir helt betatt. En kollega av meg som også har lest boka sa: jeg skjønner godt hvorfor denne er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Ja, etter å ha lest denne, så skjønner jeg det også…

Hva handler boken om? Folk i Bergen, om å bo i Bergen, om å reise, om forfattervenner, om å savne de man er glad i og leve med savnet. Boken er satt sammen av punktfortellinger som alle tar utgangpunkt i hvordan har Tomas det nå eller hvordan hadde han det da det ene eller det andre hendte. Det er rart, det er interessant og det er en språklig festreise. Rose Marie har skrevet en grundig og god omtale og jeg er enig med henne i at denne romanen er mer humoristisk, ikke så dyster som andre av romanene hans. Selv når Tomas gråter og lider når både kjæreste og datter flytter ut av huset og lar ham være alene, er det med et visst glimt i øget. Dette er en bok som jeg håper mange vil lese og kanskje både glede og irritere seg over, slik som en gjerne gjør med gode bøker, mangfoldige som de ofte er…

Posted in bøker, lesing, litteratur

Der hvor roser aldri dør

Ny bok om Varg Veum – hvem kan motstå den? Ikke jeg i hvert fall! Gunnar Staalesen skriver fra Bergen og nærmeste omegn og jeg som bor ikke langt unna kjenner meg stadig igjen i landskapet og etter utrolig mange bøker om VV har man blitt godt kjent med ham og. Jeg prøver å komme over at forfatteren lot Veums kjæreste gjennom mange år dø i forrige bok,  men ensomme ulver har det visst med å trekke damer, så det tegner til å bli en ny venninne i Veums liv i denne boken. Temaet i årets bok er barn som forsvinner og med den superaktuelle forsvinningen av Sigrid så blir romanen  skummelt virkelig. Boken beskriver Mette-saken fra nesten 25 år tilbake. Det er Mettes mor som oppsøker en heller forsoffen Veum og ber ham ta opp igjen saken om datteren på tre år som forsvant utenfor hjemmet for nesten 25 år siden. Veum som har drukket jevnt og trutt i tre år etter at Karin døde, ser denne saken som en redning for å komme på rett kjøl igjen. Han begynner i kjent stil å grave i nærmiljøet, snakker med politifolk som arbeidet med saken og henter opplysninger både herfra og derfra. Han klarer å skaffe seg ubehagelige fiender og han oppklarer ikke bare denne saken, men og et ran som tilsynelatende ikke har noe med Mette-saken å gjøre. Staalesen klarer i denne boken å beskrive fortvilelsen, skyldfølelsen og hvordan livet lammes når et barn forsvinner. Han skriver om hvordan et slikt tap kan splitte familier og gjøre forsvinningen til hovedsaken for resten av livet. Dette er skrekktanker for en hver forelder, men kanskje nyttig å tenke på når en slik hendelse rammer. Hva gjør så denne boken til en god leseropplevelse? Den er spennende, miljøbeskrivelsene får deg til å ta inn Bergen og omegn og bli med på reisen og for de av oss som ikke liker detaljbeskrivelser av blod og gørr, så er det ganske fritt for det. Liker du Bergenskrim er den et must, liker du krim absolutt et godt valg til en passe spennede kveld.

Posted in bøker

Nådens omkrets

Trangen til å lese enda mer krim har ført til at jeg kastet meg over debutanten Jørgen Brekkes roman Nådens omkrets. Handlingen foregår både i Trondheim, spesielt i Gunnerusbiblioteket og samlingen der, mens en annen del foregår i Richmond ved Edgar Allan Poe museet. Prologen er et skrekkelig drap på en kvinne (Hedda)og sønnen hennes (Edvard). Kapittel 1 starter med at vi befinner oss i Bergen september 1528 hvor en tiggermunk er ute etter noen spesielle kniver en barteskjærer skal ha. Han får tak i disse og ut i fra samtalen mellom barteskjæreren og tiggermunken forstår vi at de kjenner hverandre fra før. Tiggermunken reiser videre mot Trondheim, men vi forlater tiggermunken og befinner oss i Richmond august 2010, der museumsbestyreren ved Edgar Allan Poe museet sitter på en hemmelighet som volder ham både forventning og en viss uro. Uroen varer ikke så lenge for før kapittelet er slutt er også hans liv over og vi blir introdusert til Felicia Stone, politetterforsker. Vi får vite om henne at hun er tidligere rusmisbruker etter at hun ble voldtatt av en av samfunnstoppenes sønn og dette er med på å prege etterforskningen. På omtrent samme tid i Trondheim blir det begått et drap som ligner på drapet i Richmond, det er førstebetjent Odd Singsaker som får oppdraget første dag på jobb etter en lengre sykemelding. I Trondheim er det bibliotekaren Gunn Brita Dahle som er drept i bokhvelvet på Gunnerusbiblioteket og Jon Vatten som er tilknyttet biblioteket som vaktsjef blir mistenkt for mordet fordi han var gift med Hedda og var far til Edvard, som ble drept i innledningen av boken.

Boken vandrer mellom etterforskingen i Richmond og Trondheim og den tar også en avstikker til 1500-tallet for å fortelle historien om unggutten som ble med barteskjæreren til Italia for å finne lykken. Det er en elegant fortalt historie. Jeg ble helt oppslukt enda jeg er en superpingle når det gjelder skumle fortellinger, men vandringen mellom tidsepokene og hvordan handlingen er knyttet sammen er godt gjort.