Bentebing's Weblog

Asbjørn Stenmark debuterte i 2006 med novellesamlingen Pølsedrømmer som han fikk mye god omtale for. Nå kommer han med diktsamlingen Bikkjeevangeliet der hunden i samspill med menneske er hovedtema. Boken er delt inn i seks kapitler som innledes med at mannen i huset blir stadig med lik en hund:
Hun våknet av en voldsom bjeffing. Først hadde hun trodd det var hunden til naboen som sto ute i gården igjen, men nei, det kom fra ektemannen, han hun hadde vært gift med i nesten en mannsalder. Nå lå han ved siden av henne i sengen og gjødde vilt og krakilsk i søvne. Hun tok det pent, og ville nok satt det på kontoen for alle hans små eiendommeligheter og særheter, om det ikke hadde vært for den ukontrollerte ulingen han tok til med da han våknet.

Så fortsetter det med frie dikt som er surrealistiske beskrivelser av dagligdagse hendelser, men med et varmt humoristisk glimt. Diktene er bildeskapende og jeg kjenner igjen både følelesen av det daglige strev, irritasjon over ting som ikke fungerer og brutte forventninger. Alt er likevel sett gjennom et tilgivende og lett begeistret hundeblikk(?).

Jeg lo høyt flere ganger og leste stadig høyt til de som var i nærheten. Jeg vil nok vende tilbake til denne boka noen ganger før den er helt fordøyd. Takk til Bokvennen for lese-eksemplar.